Respons på kolerautbrudd i Nigeria
Kolerautbruddet fortsetter å ramme sårbare familier i Maiduguri, og lokalsamfunnene opplever de alvorlige konsekvensene av sykdommen.
You can continue in Norwegian or go to the English frontpage.
Som liten jente elsket Bongekile Pozane det vakre gule fjellet hun hadde utsikt til fra huset sitt. Her lærte hun å svømme, gikk for å finne ro og har de fineste barndomsminnene. Lite visste hun at fjellet var en gifthaug fra gruver full av radioaktivitet, radon, asbest og arsenikk. - Nå kaller vi det bare morderfjellet, sier hun.
Vi står ved foten av et fjell. Et gult fjell. Ikke ulikt vakre sanddyner fra populære feriesteder. Under føttene våre er det grønt. Det er arsenikk. Her brukte barna i landsbyene rundt å bade. Ingen visste den gang at grunnen til at folk døde, ble syke, ikke klarte å puste eller ble født med funksjonshemninger kan spores tilbake jakten på gull.
- Fjellet var hellig. Våre forfedre bodde her, trodde vi. Det var ingen ondskap her, bare fred. Vi elsket dette fjellet, sier trebarnsmoren Bongekile Pozane.

Vi skjønner hva hun mener. Det er vakkert, og det er lett å la seg blende. Gruvene ga arbeidsplasser, og byene ligger som fargerike klynger rundt.
- Kan du se det for deg. Her vi står nå, på arsenikken, her konkurrerte vi om å svømme fortest og lengst. På varme dager badet vi her. Her fant vi ro i strevsomme liv. Her var det håp og glede. Nå kaller vi det bare morderfjellet. Nå dreper det oss, sier hun stille.
Området heter Snake Park og ligger i Soweto, en halvtimes tid utenfor Johannesburg i Sør-Afrika. Her har det vært gruvedrift siden 1800-tallet. Gruvene er nedlagt, men fortsatt er det gull å finne. Gruveavfallet er radioaktivt, fullt av uran. Det er asbest, radon og arsenikk.
Her har Kirkens Nødhjelp vært til stede en årrekke sammen med vår partner Bench Mark Foundation for å kjempe sammen med de som bor her. For å sikre rettigheter og utjevne økonomisk ulikhet.
En av dem som jobber i Bench Mark Foundation er Thokozile Mtambo. Hun vokste også opp her, og bor fortsatt nær barndomshjemmet. For mange er det ikke et alternativ å flytte.

- Det er dyrt å være fattig. Det er dyrt å puste inn frisk luft, det er dyrt å leve et fritt liv. Alt det mange tar for gitt, er ikke en selvfølge for oss som er fattige. Derfor blir vi boende her selv om det er farlig. Vi har ikke noe annet sted å gjøre av oss, sier hun.
Thokozile er en av aktivistene i Bench Mark, som jobber utrettelig for ofre for brutal og hensynsløs gruvedrift.
- Flere i familien min er syke. Selv har jeg astma. Jeg ønsker virkelig ikke dette livet for noen. Det er et hardt og vanskelig liv. Men jeg gir ikke opp kampen mot store private selskaper som eier privat land. Hvor ingenting av det som hentes ut av ressurser, kommer folket her til gode, understreker hun.
I jobben sin sender hun e-post til gruveselskaper og myndigheter. Minner dem på rettigheter, lover og regler. I tillegg dokumenterer hun uretten som blir gjort mot folk.
- Ifølge loven har alle i Sør-Afrika rett på et trygt og miljøvennlig nabolag. Det er det ingen som har her. Den retten er tatt fra dem uten at de kan gjøre noen ting. Det gjør meg opprørt. At mennesker er så lite verdt. Hvordan skal vi som bor her klare å overleve når alle mineraler som tas ut herfra ikke kommer de som bor her til gode? Spør hun.
Samtidig som Thokozile og Bench Mark Foundation presser på, er det en konstant kamp mot overmakta.

- Jeg har blitt en ekspert på ikke å gi opp, smiler hun ironisk, og fortsetter: Vi gjør det vi kan for å bruke vårt eget rettssystem, lover og regler i denne kampen. Vi vet hvordan vi kan legge press, og oppfordrer folk til å si fra og klage. Jeg har heller ikke tenkt til å gi opp. Jeg vil bare at gullet skal komme alle til gode, slik at ressursene som hentes ut bygger samfunnet og ikke bryter det ned.
Hele «gulleventyret» begynte noen kilometer unna. I Riverlea. I det vi går ut av bilen for å se på landets første gullgruve, begynner det å svi i øynene og det er tungt å puste. Vi får raskt på munnbind, før vi begynner å gå inn mot den nedlagte gruva.
- Det er fortsatt full aktivitet her, men det er kun uoffisielt, sier Cederick Ortell.
Også han jobber utrettelig med å få selskapene til å rydde opp etter seg gjennom Riverlea Mining Forum.
- Du merker det godt at det mye forurensing i luften. Bare se her på telefonen min. Her overvåker jeg luften hele tiden og ser høye verdier av kjemikalier. Akkurat nå er det ekstremt dårlig luft, sier han, og viser oss de ulike grafene.
For å komme til gruva passerer vi en barneskole.
- Tenk her går barn på skole, i denne lufta. Det er vel knapt et barn som ikke har problemer med luftveiene her, sier han.
Og fortsetter:
- For oss er det viktig å presse på for at det ryddes opp, at alt det giftige avfallet fjernes. Det er tatt prøver av barna her og det viser at de har radioaktive stoffer som uran både i hår og under negler, forteller han.
Det er ikke bare luften som er forurenset, også drikkevannet er påvirket av gruvedrift. Cedrick tar oss med ned til drikkevannskilden, litt utenfor sentrum.
- Ser du det hvite skummet? Det skummet ble lagt i en fyrstikkeske. Den etset opp. Dette får folk i seg. For oss er det viktig å si fra og stå opp. Samtidig som det er en vanskelig kamp der vi ikke blir hørt.
Guro Almås, Kirkens Nødhjelps programdirektør for vårt regionskontor i Kenya, forteller om folk som lever i en enorm fattigdom, uten at deres rettigheter blir ivaretatt.

- Gruveselskapene kan rydde opp hvis de vil, men lokalbefolkningen blir hele tiden gitt tomme løfter. Vi er her for å støtte dem med å heve stemmene sine, sier hun.
Kolerautbruddet fortsetter å ramme sårbare familier i Maiduguri, og lokalsamfunnene opplever de alvorlige konsekvensene av sykdommen.
Thulile Ndwalane (28) var bare 13 år da hun fortalte verden at hun er lesbisk. Der hun kommer fra, kan det være livsfarlig. Utenfor kirken hennes ble en jente knivstukket til døde for legningen sin.
- Angrepene fortsetter med full styrke nå i dag, og libanesere vi snakker med har liten eller ingen tro på at den påståtte avtalen mellom Israel og Libanon vil medføre noen reell eller varig våpenhvile, sier…
Din støtte går der behovet er størst