Global urettferdighet, fattigdom og klimakrisen kan bekjempes. Kirkens Nødhjelp mener Norge må lede an i arbeidet for å endre fire viktige globale pengestrømmer: Bistand, gjeld, skatt og klimafinansiering.
Tekst: Åsne Gullikstad.
Foto: Kirkens Nødhjelp og NTB/Klaus Stei.
Publisert: 17.09.2024.
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Det er mulig å gjøre noe med global urettferdighet, og norsk politikk kan ha direkte innflytelse på om vi lykkes eller ikke.
Det beskriver Kirkens Nødhjelp i sin nye rapport «Hvor går pengene?»
Rapporten handler om fire viktige globale pengestrømmer – bistand, skatt, gjeld og klimafinansiering – som samlet gir store muligheter for økonomisk utvikling og velferd i fattige land.
Ingen av de fire pengestrømmene kan alene tette gapet mellom behov og ressurser. Men sammen gir de store muligheter for økonomisk utvikling og velferd i fattige land dersom Norge og verden tar riktige grep, mener Kirkens Nødhjelp.
Problemet i dag er at det er en rekke strukturer, eller spilleregler, som hindrer at dette skjer. Da må vi bidra til å endre disse reglene, og nettopp her finnes det mange muligheter for Norge.
Derfor bør bistand, gjeld, skatt og klimafinansiering stå sentralt i norsk politikk, fastslår Kirkens Nødhjelp i rapporten.
Bakteppet er dystert:
- I 2030 anslås det at 120 millioner flere mennesker enn før pandemien og krigen i Ukraina vil være underernært.
- Verden opplever stadig flere komplekse og langvarige kriser og kriger.
- Demokrati, menneskerettigheter, og det sivile samfunn undergraves i stadig flere land.
- Klimagassutslippene fortsetter å øke, og naturkatastrofene rammer oftere og hardere.
- Verden er milevis unna å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.
- Fattige land sliter med tidenes største gjeldskrise.
- Fattige land mister store summer fordi skattepenger lures unna
Rapporten går i dybden på de fire pengestrømmene bistand, gjeld, skatt og klimafinansiering, og hva som må til for å skape en endring. Kort fortalt:
Bistandspengene brukes til stadig nye formål, på bekostning av fattigdomsbekjempelse. Da vannes bistanden ut, og står i fare for å miste effekt. For eksempel er Norge den nest største mottakeren av norsk bistand. I 2023 utgjorde flyktningutgifter 7,7 prosent av total norsk bistand. Nesten alt ble brukt på flyktningutgifter i Norge.
De fattigste landene får dessuten en stadig mindre andel av bistanden, selv om flertallet av verdens fattige bor i Afrika sør for Sahara. For å vinne kampen mot fattigdom, må disse områdene prioriteres. Denne trenden må snus.
Verden er inne i tidenes verste gjeldskrise, og fattige land rammes særlig hardt. Når en stor andel av et lands inntekter går til å betjene gjeld, betyr det at det er mindre penger tilgjengelig for andre viktige utgifter som helse, klimatiltak, utdanning og infrastruktur.
Gjeldskrisen truer oppnåelsen av bærekraftsmålene. Det haster å få på plass forutsigbare regler som sikrer raske løsninger for land i gjeldskrise og som forebygger nye kriser. I tillegg må det gjennomføres en ny runde med gjeldsslette. Norge bør være en aktiv pådriver i dette arbeidet.
Når multinasjonale selskaper og svært rike enkeltpersoner lurer unna skatt, går det ut over satsning på skole, helse og klimatiltak. Verdens land mister 480 milliarder dollar årlig på grunn av skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging.
Vi trenger en internasjonal skattekonvensjon for å stanse dette. I sommer forhandlet FNs medlemsland fram mandatet for en slik konvensjon.
Norge stemte avholdende, men vi forventer at Norge er en pådriver for en sterk og effektiv skattekonvensjon i arbeidet som gjenstår.
Fattige land trenger penger til å dekke behovene for utslippskutt, klimatilpasning og utgifter til tap og skader fra klimakatastrofer. Rike land, som har stått for de fleste utslippene, har lovet å bidra gjennom klimafinansiering.
Men løftene er ikke innfridd. I tillegg legges utgiftene til klimafinansiering inn i rike lands bistandsbudsjetter på bekostning av andre utviklingshensyn. Norge har høye historiske utslipp og er et rikt land.
Kirkens Nødhjelp mener det gir Norge et stort ansvar for å kutte egne utslipp raskt, lede an i den globale omstillingen vekk fra fossil energi og å bidra med betydelige summer til internasjonal klimafinansiering.
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
