Unfortunately, this page is not translated to English

You can continue in Norwegian or go to the English frontpage.

Hva mener partiene?

Din stemme i stortingsvalget vil ikke bare ha betydning her hjemme, men også ute i verden. Derfor er stortingsvalget også et verdensvalg, mener Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp ser konsekvensene av fattigdom, ulikhet, sult, krig, konflikt og klimaendringer hver dag i de landene vi jobber.

8. september er det stortingsvalg i Norge. Norsk politikk har konsekvenser langt utenfor våre landegrenser. Derfor jobber Kirkens Nødhjelp for at norske partier skal gå inn for å forebygge og håndtere kriser også utenfor Norge, og ha gode løsninger på globale problemstillinger.

Kirkens Nødhjelps budskap både til de norske partiene og til deg som velger er at valget i år også må bli et verdensvalg.

Men hva mener partiene om internasjonal politikk? Kirkens Nødhjelp har spurt partiene om hvilke internasjonale saker de vil prioritere hvis de kommer i regjering.

Spørsmål:

1. Hvilke tre internasjonale saker vil partiet prioritere i regjering?

2. Bør Norge fortsette å bevilge minst 1 % av bruttonasjonalinntekt til bistand med fattigdomsbekjempelse og nødhjelp til de mest sårbare som hovedformål?

3. Bistand kan ikke løse alle utfordringene alene. Hva mener partiet er de viktigste tiltakene for å sikre rettferdige skattesystemer og hindre gjeldskriser?

4. Hva er de tre viktigste grepene ditt parti vil gjøre for å håndtere klimakrisen i den neste stortingsperioden?

Portrettbilde av mann

Arbeiderpartiet
Åsmund Aukrust
utviklingsminister

1. Sikkerhetspolitikk: Vi vil føre en aktiv, forutsigbar og tydelig sikkerhetspolitikk. Det inkluderer å følge opp Nansen-programmet for Ukraina og støtte Ukrainas forsvars- og frihetskamp så lenge det er behov for det. Vi vil også arbeide for et sterkere NATO og fortsette å styrke Norges sikkerhetspolitiske samarbeid med EU.

Et tettere samarbeid med Europa: Det er i Norges interesse å samarbeide tett med EU om økonomisk sikkerhet for å ivareta våre nasjonale interesser og sikre forutsigbarhet for norsk næringsliv. Norge bør styrke samarbeidet med EU, også på områder som ikke omfattes av EØS-avtalen. Dette inkluderer blant annet forsvar og sikkerhet innenfor rammen av NATO.

Globalt samarbeid, demokrati og fred:

Arbeide for å reformere og forbedre FN, slik at organisasjonen blir mer representativ, handlekraftig og effektiv. Norge bør også ta en aktiv rolle i å sikre at Den internasjonale straffedomstolen har tilstrekkelige ressurser til å etterforske og stille krigsforbrytere til ansvar. Samtidig må vi støtte opp om demokratiske bevegelser og organisasjoner som kjemper mot undertrykkelse og diktatur. Norge skal være en tydelig stemme for menneskerettighetene internasjonalt og arbeide for å styrke ytrings-, tros-, forsamlings- og organisasjonsfriheten.

2. Ja. Arbeiderpartiet vil bruke 1 % av brutto nasjonalinntekt på bistand.

3. Arbeiderpartiet vil jobbe for å innføre et offentlig globalt register med informasjon om rettmessige eiere av selskaper, eiendommer og verdipapirer. Vi mener at Statens pensjonsfond utland skal være en aktiv eier som bruker sin tyngde for å fremme menneskerettigheter og god skatteetikk. I tillegg mener vi det er viktig å støtte FNs arbeid med en internasjonal skattekonvensjon.

4. Nye ambisiøse klimamål: Arbeiderpartiet foreslår i regjeringen å sette et nytt klimamål under Parisavtalen på 70–75 %.

Internasjonalt samarbeid: Klimasamarbeidet med EU og Parisavtalen er avgjørende rammeverk for norsk klimainnsats. Bidrag til utslippskutt i utviklingsland er også effektive tiltak som AP vil øke. AP vil vurdere hvordan også norsk klimafinansiering kan innrettes og økes fram mot 2035.

Grønn omstilling og vern av natur: AP vil jobbe for å sikre grønn omstilling av næringslivet og samtidig representativt vern av natur til lands og til havs som en del av vår forpliktelse under Naturavtalen.

Høyre
Ine Eriksen Søreide
leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget

1. Høyre løfter frem tre prioriterte tiltak i møte med en mer ustabil verden, hvor Norge og Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet. Det er å styrke Norges forsvarsevne, jobbe aktivt for norsk EU-medlemskap og støtte Ukraina militært og ved forhandlingsbordet.

2. Vi er mer opptatt av hva vi får ut av bistanden enn av å nå et bestemt prosentmål. Derfor vil vi gjøre en grundig gjennomgang av norske bistandsmidler for å sikre bedre resultater av bistanden, bedre målbarhet av resultatene og redusere korrupsjonsrisikoen. Poenget med bistand er at den skal hjelpe mennesker til å bli selvstendige og på sikt klare seg uten bistand. Norge gir nå bistand til for mange land og til for mange formål. Høyre vil konsentrere bistanden om helhetlig innsats i prioriterte land. Vi vil investere mer, ikke mindre, i globale fellesgoder som klima, pandemiberedskap og sikkerhet. Vi prioriterer utdanning, global helse, menneskerettigheter, næringsutvikling, kapasitetsbygging og multilateralt samarbeid.

3. Både å sikre et rettferdig skattesystem og å hindre et uhåndterlig høyt gjeldsnivå er først og fremst et nasjonalt ansvar. Et land som lar gjelden løpe løpsk og trenger gjeldslette hvert 10., 20. eller 30. år, vil få store problemer med tilgang til kapital på internasjonale finansmarkeder. Nå er det en realitet at flere land sliter med å håndtere gjelden sin, og da trengs det også internasjonalt samarbeid. Under Solberg-regjeringen tok vi flere initiativ for å stoppe ulovlig kapitalflyt, som også tappet fattige land for penger. Vi har også i mange år jobbet med bistandsprogrammer for å forbedre skattesystemene til mange land som i dag knapt henter inn skatteinntekter.

4. Når det gjelder utslipp i Norge og Europa, vil vi styrke forurenser-betaler-prinsippet ved å fortsette opptrappingen av CO2-avgiftene og videreføre klimasamarbeidet med EU inkludert full deltakelse i karbongrensejusteringsmekanismen CBAM. Globalt mener vi blant annet at Norfunds klimainvesteringsfond er en utmerket mekanisme for å kutte utslipp. Vi foreslår i vårt alternative statsbudsjett for 2025 å øke kapitaltilførselen til klimainvesteringsfondet.

Senterpartiet
Kjersti Toppe
stortingsrepresentant

1. Senterpartiet vil prioritere matsikkerhet, klimatilpasning og fornybar energi. Også helse er høyt prioritert i Senterpartiets partiprogram.

2. Senterpartiet vil at Norge skal bevilge minst 1 % av BNI til utviklingshjelp innenfor OECDs ODA-retningslinjer. Vi mener at det er viktig å opprettholde andelen av bistanden som går til fattigdomsbekjempelse.
Finansiering i globale fellesgoder bør ikke gå på bekostning av dette.

3. Senterpartiet vil styrke bærekraftige skattesystemer i utviklingsland og det globale samarbeidet om mer rettferdige, globale skattesystemer. Samtidig ønsker vi å videreføre Norges ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. Vi vil bidra med den kunnskapen vi har, og skape legitimitet rundt det å skatte. For å bidra til løsninger på den voksende gjeldskrisen i utviklingsland mener vi det er viktig å få på plass omforente regler for ansvarlig låntaking og långivning.

4. Vi vil styrke arbeidet for økt karbonlagring blant annet gjennom en såkalt omvendt CO2-avgift og gjennom en mer aktiv bruk av skogen i klimapolitikken for å sikre økt naturlig karbonlagring. Vi mener også den internasjonale innsatsen må styrkes, for eksempel gjennom økte midler til klimainvesteringsfondet, som i dag gjør en svært god jobb for å kutte utslipp og skape vekst i utviklingsland.

Fremskrittspartiet
Morten Wold
utenrikspolitisk talsmann

1. Bygge videre på og utvide sikkerhetssamarbeidet med våre nærmeste allierte i NATO. Rasjonalisere og effektivisere bistandspolitikken. Bruke reservasjonsretten mot direktiver som ikke er i landets interesser.

2. Nei, Norge bør snarest redusere bevilgningene ned til 0,7 %, slik minimumsanbefalingen fra FN er.

3. Enhver nasjon bør innrette skattesystemer og nasjonaløkonomi på en måte som er bærekraftig over tid. Norge har ikke noe ansvar eller rett til å diktere hvordan selvstendige nasjoner skal innrette sine skattesystemer eller håndtere sin statsgjeld.

4. Uavhengig av om man mener det er klimakrise, må alle samfunn planlegge for klimaendringer. De viktigste grepene må være at veier og annen infrastruktur bygges slik at de tåler endringer i klima- og værmønstre.

Profilbilde av kvinne

Sosialistisk Venstreparti (SV)
Kirsti Bergstø
partileder

1. Fred og folkerett
Global ulikhet og skatterettferdighet Klimarettferdighet

2. Ja.

3. Det pågående arbeidet i FN for en rammekonvensjon om skatterettferdighet er helt grunnleggende for å få bukt med skatteparadis og kapitalflukt. Norge bør stå i spissen for denne konvensjonen i tillegg til å arbeide for gjeldsslette og retningslinjer for långivere så vel som låntakere slik at vi unngår nye gjeldskriser.

4. Trappe opp norsk bidrag til global klimafinansiering betraktelig ved å opprette en ny handlingsregel utland på 0,25 % av Olje- fondet. Det skal vedtas etiske retningslinjer for Klimainvesteringsfondet som ivaretar utviklingspolitiske og miljøpolitiske hensyn.

Stanse oljeleting på norsk sokkel.

Øke innsatsen for global klimatilpasning. 50 % av norsk klimafinansering skal gå til klimatilpasning og tap og skade.

Rødt
Marie Sneve Martinussen
partileder

1. Solidaritet med Palestina. Rødt vil motarbeide Israels arbeid for etnisk rensning av Gazastripen ved å forplikte Norge, også finansielt, til en rettferdig fredsplan i tråd med folkeretten og med palestinerne selv involvert.

Solidaritet med Ukraina. Rødt støtter Ukrainas forsvarskamp og arbeider for en rettferdig og varig fred, som ikke dikteres av aggressoren over hodet på ukrainerne.

Rødt vil regulere våpenindustrien langt strengere enn i dag og arbeider også for internasjonal, kjernefysisk nedrustning og støtte til FNs atomvåpenforbud.

2. Rødt støtter i vårt program at minst 1 % av BNI brukes til samfunnsutvikling i fattige land med prosjekter som støtter opp om demokratisk organisering, og som gjerne kan kanaliseres gjennom sivilsamfunnsaktører som fagbevegelsen. Vi vil at fattigdomsreduksjon og nødhjelp til de mest sårbare skal være hovedformålet til norsk bistandspolitikk.

3. Det globale skattesystemet er dypt urettferdig og fullt av skattehull. Hvert eneste år taper utviklingsland enorme milliardbeløp på grunn av både lovlige og ulovlige skatteunndragelser. Rødt mener at Norge må jobbe for en sterk rammekonvensjon på skatt i FN, og at særlig utviklingslands interesser blir anerkjent og hensyntatt. Norge bør jobbe for sletting av gjelden til utviklingsland og at utviklingsland sikres klimafinansiering i form av bistand, ikke lån.

4. Rødt mener at Norge innen 2030 må kutte minst 55 % av norske utslipp. Vi mener klimakuttene skal tas innenlands, ikke gjennom kvotekjøp. Så må klimaomstillingen være rettferdig. Vi vil gjøre det dyrere å forurense, men betale tilbake pengene til folk med dårlig råd gjennom en klimarabatt. Sist, men ikke minst, må vi stanse nedbygging og heller restaurere natur som både lagrer karbonutslipp og bidrar til å beskytte oss mot konsekvenser av klimaendringene.

Venstre
Guri Melby
partileder

1. De tre viktigste internasjonale sakene som Venstre vil prioritere i regjering, er at Norge skal gå i front i støtte til Ukraina, at Norge skal nå målet om 1 % av BNI til bistand, og en ny folkeavstemning om EU-medlemskap.

Støtte til Ukraina er en sikkerhetspolitisk kjerneinteresse for et hvert land som selv grenser til Russland, og Venstre mener at Norge har de finansielle musklene til å ligge i front i Europa når det gjelder støtte til landet. Samtidig er det høyt prioritert for Venstre at vi skal nå 1 %-målet for internasjonal bistand. Det prioriterte vi og fikk vi til i alle år vi satt i regjering med Høyre og FrP. I dag, når Trump kutter massivt i sine buds- jetter, og vi ser at for eksempel Israels krigføring på Gaza fører til helt enorme gjenoppbyggingsbehov, har behovet aldri vært større. Sist, men ikke minst, mener Venstre at Norge hører hjemme i Europa. Vi må ten- ke nytt og ikke tviholde på gamle løsninger.

2. I en mer urolig verden med økende fattigdom og sult og en altomfattende klima- og miljøkrise må Norge ta internasjonalt ansvar. Venstre vil holde fast på målet om at 1 % av BNI skal brukes på bistand. Jeg mener helt klart at bekjempelse av fattigdom må være det fremste målet, og derfor mener jeg at vi trenger å satse på for eksempel global utdanning og global helse.

3. Jeg er redd for at den internasjonale gjeldskrisen som bygger seg opp, fører til redusert utvikling. Det er ikke tvil om at det fører til at utviklingsland får mindre rom for investering i bærekraftig utvikling og for eksempel klimatiltak, og at vi har et ansvar her. De viktigste tiltakene er å utvide land-for-land-rapporteringen, innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper for å bekjempe skatteparadiser og kapitalflukt, arbeide for å styrke internasjonale avtaler om minimumsbeskatning av selskaper og å arbeide for en fast, uavhengig global mekanisme for gjeldslette.

4. Klima- og naturkrisen er den største utfordringen verden står overfor. Venstre fremmet nylig en klimaplan på Stortinget med 43 tiltak, så å bare velge ut tre tiltak er litt vanskelig, men blant det aller mest virkningsfulle er å øke CO2-avgiften, satse på å kutte utslipp i transportsektoren og få til en satsing på karbonfangst og -lagring.

Miljøpartiet De Grønne
Arild Hermstad
partileder

1. Gi minst 1 % av BNI til bistand og i tillegg gi 1 % klimabistand til verdens fattigste land. Styrke forsvarssamarbeidet med Europa, øke støtten til Ukraina og melde Norge inn i EU.

Få slutt på at Oljefondet investerer i selskaper som medvirker til folkemord.

2. Ja. Samtidig vil vi si nei til alle forsøk på å flytte kostnader til for eksempel flyktninger inn på bistandsbudsjettet. Vi vil også innføre en klimaprosent til internasjonalt klimaarbeid, som et nytt prinsipp. Da blir den totale bistanden på 2 %.

3. Vi må ha flere internasjonale og forpliktende skatteavtaler og mer internasjonalt samarbeid mellom politi og skattemyndigheter i ulike land. For å hindre gjeldskriser er det viktig å sikre ansvarlige, rettferdige og fleksible låneordninger overfor utviklingsland som gjør at de ikke havner i evige gjeldsspiraler.

4. Vi vil ha en gradvis og trygg utfasing av norsk oljeproduksjon, hvor vi begynner med de skitneste oljefeltene.

Gjennomføre MDGs plan om å fjerne alle utslipp i industrien og landbruket innen 2045 og skape nye grønne arbeidsplasser. Det må bli enklere og billigere å velge miljøvennlig, blant annet ved å styrke kollektivtransporten og innføre et nasjonalt månedskort hvor man kan reise så mye man vil i hele landet for kr 499 per måned.

Kristelig Folkeparti
Dag Inge Ulstein
partileder

1. Forsvar og sikkerhet. Å sikre land og folk er politikkens viktigste oppgave, og Europa står i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det innebærer styrking av vårt eget forsvar, tettere samarbeid med allierte i NATO og urokkelig støtte til det ukrainske folket.

Internasjonal rettferdighet. Å bevilge minst 1 % av BNP til fattigdomsbekjempende bistand og nødhjelp. Det er viktig at Norge tar opp igjen lederrollen vi har hatt innen global helse og utdanning, og at vi bidrar for å stanse økt sult og matmangel. For å nå de aller mest utsatte og margin- aliserte er sivilsamfunnsorganisasjoner en nøkkel.

Klima. Å kraftig øke Norges investeringer i klimainvesteringsfondet utenfor bistandsbudsjettet. Samtidig må klimatilpasnings-bistanden styrkes, særlig knyttet til matsikkerhet i de fattigste landene.

2. Ja.

3. KrF vil jobbe for en internasjonal skattekonvensjon i regi av FN, som bidrar til at skatten betales der verdiene skapes.

Verden trenger et nytt gjeldssletteinitiativ og en mekanisme som samler alle långivere og sikrer at fattige land får et gjeldsnivå som er mulig å betjene. Det må også komme klarere kjøreregler for ansvarlig långivning.

4. Øke investeringene i Klimainvesterings- fondet. I løpet av tre år har dette fondet investert i prosjekt som gjør at vi til sammen unngår utslipp på 17,6 millioner tonn CO2 hvert år. Det tilsvarer en tredjedel av norske utslipp. KrF vil øke investeringene utenfor bistandsbudsjettet slik at de bidrar til å unngå utslipp tilsvarende det Norge slipper ut hvert år.

Trappe opp CO2-avgiften gradvis til 3000 kroner. Øke målet for reduksjon i klimagassutslippene til 80 % sammenlignet med 1990-nivået innen 2035.

Teksten er hentet fra Kirkens Nødhjelps magasin 3 2025

Les også

kvinne som gir CVA

Kontantstøtte: Gjenoppretter verdighet og skaper endring

I kjølvannet av katastrofer forbindes humanitær hjelp ofte med bilder av lastebiler fylt med rissekker, hermetikk og hygienepakker. Men stadig flere eksperter mener at den mest kraftfulle formen for hjelp ikke…

Bilde

Slik startet søppelsuksessen

Det begynte med at søppelet fløt i en flyktningleir i Etiopia. Nå har Kirkens Nødhjelps innovative prosjekt «Waste for value» blitt en suksess som er kopiert i flere land.

kvinner som har en samtale

Kan miste lisens i Palestina

Kirkens Nødhjelp møter nye hindringer for å drive nødhjelp.