You can continue in Norwegian or go to the English frontpage.
I tillegg til sult og bomber, har krigen i Gaza skapt en usynlig lidelse hos mange palestinere. Nærmere 10 000 palestinere med kreft får ikke behandling, ifølge direktøren for områdets eneste kreftsykehus.
Ifølge direktør ved Augusta Victoria-sykehuset i Jerusalem, Fadi Atrash går flere tusen palestinere i Gaza med ubehandlet kreft.
– Både leger og helsearbeidere føler på en hjelpeløshet og frustrasjon, sier doktor Fadi Atrash.
Han er lege og direktør for Augusta Victoria-sykehuset i Jerusalem som støttes av Kirkens Nødhjelp.
Sykehuset eies av Det lutherske verdensforbund (LWF) og spiller en viktig rolle for det palestinske helsevesenet, som det eneste sykehuset som tilbyr omfattende kreftbehandling til palestinere.
Sammen med LWF, er han i Norge for å rette søkelyset mot helseforholdene palestinske pasienter og leger nå lever under.
Siden krigen startet, har israelske myndigheter nektet kronisk syke pasienter fra Gaza å få behandling ved sykehus på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
Derfor befinner det seg nå tusenvis av pasienter i Gaza med livstruende kroniske sykdommer, som har akutte behov for spesialisthelsetjenester.
Dette har gjort at Norge nå har besluttet å ta imot inntil 15 nye pasienter fra Gaza i år.
Ifølge LFW er det estimert at ca. 12 000 palestinere lever med kreft i Gaza. Av disse er det mange som nå ikke får behandling.
Atrash forteller at før krigen kom mange av palestinerne som ble behandlet på sykehuset fra Gaza.
– Siden krigen begynte, har ingen av disse menneskene hatt mulighet til å komme hit. Det betyr at mellom 8 000 og 10 000 mennesker går ubehandlet for kreft akkurat nå i Gaza, sier han.
Augusta Victoria-sykehuset i Jerusalem har et tett samarbeid med Al Ahli Arab-sykehuset i Gaza, som har vært rammet av fem luftangrep under krigen i Gaza.
I fjor etablerte de en klinikk i Gaza som deler ut medisin og står for viktig helsehjelp, i samarbeid med Al Ahli sykehuset, hvor røntgen og CT skanninger utføres.
Under krigen kommer ikke denne pasientgruppa seg ut av Gaza for å få livreddende hjelp.
Atrash forteller at pasienter som går udiagnostisert lever med sterke smerter og bevegelighetsvansker.
– Å være diagnostisert med kreft i Gaza, hvis du i det hele tatt får diagnosen er en forferdelig måte å leve på, fordi du ikke mottar noen behandling. Kreften fortsetter bare å gro i kroppen din.
Til tross for den forferdelige situasjonen folk i Gaza nå lever under, nekter han og hans kolleger å gi opp, og håper en våpenhvile er nært forestående.
– Vi kommer til å fortsette arbeidet vårt, for å opprettholde et lite vindu for håp for befolkningen i Gaza, sier han.
De siste ukene har innbyggere i Gaza fått vann, mat, telt, hygienepakker og annen støtte. Det er frivillige innbyggere i Gaza som selv leder dette arbeidet – med støtte fra Kirkens Nødhjelp og våre partnere.
Fra sin base i Øst-Jerusalem har Rami og hans organisasjon hjulpet palestinsk ungdom i over 20 år. Selv sier han at den nye generasjonen palestinere er smartere enn hans egen.
Den lille sønnen var kun en måned gammel da faren måtte forlate ham i Gaza. Nå er de gjenforent - etter over ett år.
Kirkens Nødhjelp er til stede i Gaza, og trapper opp hjelpen så snart det er mulig. – Dette må bli en våpenhvile som varer, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
Etter ett år med krig i Gaza har lidelsene bare økt. Men Kirkens Nødhjelp har sammen med partnere hver eneste dag det siste året gjort hva vi kan for å hjelpe.
Hvordan er det å jobbe som hjelpearbeider samtidig som man står midt oppe i en krig? Her forteller tre av Kirkens Nødhjelps partnere i Gaza.
Din støtte går der behovet er størst