Kirkens Nødhjelps blogg

Å bygge nedenfra

I mange av de store krisene i verden kommer FN og de store internasjonale organisasjonene inn som bulldosere i hjelpearbeidet. Kirkens Nødhjelp har som policy å samarbeide tett med lokale partnere som allerede kjenner områdene. Slik som i Hellas der vår kirkepartner Apostoli jobbet allerede før flyktningkrisen, og hvor de også kommer til å være når krisen er over. Endelig har behovet for å styrke nasjonale aktører også blitt satt på dagsorden under "World Humanitarian Summit" i mai i år.

Noe av det jeg liker aller best med Kirkens Nødhjelp, er måten vi jobber på. Mens mange av de store humanitære aktørene har et stort apparat og kan rykke ut og sette opp store operasjoner på kort varsel, så jobber Kirkens Nødhjelp primært med lokale partnere. Det gjør at vi kan respondere raskt fordi vi ofte allerede er der - og vi kan oppskalere arbeidet sammen med dem. Det er en nydelig bukett med ulike type organisasjoner og jeg er veldig stolt av mange av de små og store organisasjonene vi jobber sammen med.

I det siste har jeg blitt godt kjent med Apostoli, den humanitære organisasjonen til den gresk-ortodokse kirka i Hellas. De holdt på i flere år med matdistribusjon til fattige grekere som mistet alt under den økonomiske krisa. Da flyktningstrømmen fra Syria, Afghanistan og Irak nådde de greske øyene kunne Apostoli respondere raskt og utvide arbeidet. De kunnehjelpe flyktningene som kom – nettopp fordi kirka er overalt.

Det som kjennetegner mange av de lokale organisasjonene vi samarbeider med, er at de har en sterk forankring til lokalsamfunnene hvor de jobber. Som kirke- eller trosbaserte organisasjoner, har de et stort nettverk og nyter ofte stor tillit både i lokalsamfunnene og på ulike nivåer i myndighetsstrukturen. Det gjør at de ofte får lettere tilgang til kriserammede områder hvor de andre store internasjonale organisasjonene ofte må bruke tid, krefter og diplomatisk taktikk for å få tilgang.

De har også legitimitet til å påvirke beslutningstakere. De lokale organisasjonen har riktignok ikke like stor kapasitet og like mye ressurser som de store organisasjonene, men akkurat det er noe vi kan hjelpe til med; å bygge og styrke dem så de blir enda bedre rustet til å forebygge og respondere når krisene rammer. Og sammen med vår globale ACT-allianse, har vi enda mer å spille på. I et lengre perspektiv er dette en mer bærekraftig måte å jobbe på enn bare å komme, gjøre jobben, for så å dra igjen - selv om vi også trenger de store aktørene.

Overkjørt av FN

Jeg har sett det samme i mange land som er rammet av komplekse kriser og konflikt. I Sør-Sudan ble millioner drevet på flukt, og de store internasjonale organisasjonene, inkludert FN, var store og sterke. Men de overkjørte lokale myndigheter og organisasjoner som bulldosere. Det er mye bra arbeid som gjøres - det er ikke det - og vi trenger FN. I tillegg må lokale myndigheter holdes ansvarlig for ressursene de får mellom hendene. Men det er også en voldsom ubalanse i de ressursene som går til internasjonale aktører, sammenlignet med det som går til å bygge lokal og nasjonal kapasitet. Kunne vi gjøre noe med dette, ville det bidra til å mer robuste og bærekraftig lokalsamfunn, noe som igjen vil bidra til å forebygge og redusere konsekvensene av nye kriser.

Nå i mai samles alle de store og viktige lederne på «World Humanitarian Summit» i Istanbul. Og nettopp det å styrke og bygge nasjonal kapasitet, er et viktig tema som er satt på agendaen. For med så mange kriser og store humanitære behov som vi har i dag, så blir det åpenbart at det internasjonale systemet også har sine begrensninger. Det er rett og slett ikke nok ressurser og folk til å kunne respondere på alt. Så det må nye og innovative metoder til. En av metodene er å rette mer fokus mot å bygge og styrke nasjonale aktører. Det har Kirkens Nødhjelp holdt på med i mange, mange år.

Og noe av det fineste med Kirkens Nødhjelp synes jeg, er nettopp den sterke forpliktelsen vi har til å støtte, styrke og samarbeide med lokale trosbaserte partnerorganisasjoner.

Sammen får vi til veldig mye – og sammen kan vi få til enda mer!

Del innlegget

 
Facebook