Kirkens Nødhjelps blogg

De ekskluderende lekene

For første gang i historien ble Sør Amerika tildelt de olympiske leker. Rio De Janeiro ble valgt, til stor glede for brasilianerne og ikke minst daværende president Lula.

Rita er en av de mange kvinnene som også opplever skyggesiden av OL i Rio. Foto: BT/ Rune Sævig

Stemningen var euforisk etter at Brasil på kort tid var blitt tildelt Fotball VM 2014 og OL i 2016.

– Det neste blir vel at vi får tildelt de olympiske vinterlekene også, sa president Lula da OL til Rio var sikret.

I dag har feststemningen stilnet. Selv om lekene er godt i gang, og selv om brasiliansk TV prøver å vise at alt går bra og at det er en stor folkefest, så har OL arrangementet store skyggesider.

Kristusstatuen i Rio. Foto: BT/ Rune Sævig

Arbeidet med å implementere menneskerettigheter i landet har gjort store fremskritt siden den nye grunnloven ble vedtatt i 1988, etter to tiår med et hardt militærdiktatur. Men det har ikke helt gått veien etter at Dilma Rouseff ble gjenvalgt som president i 2014, og sammensetningen i det nyvalgte parlamentet ble svært konservativ og med under 10 prosent kvinneandel. Den fattige delen av Brasils befolkning har fått kjenne på hvor lite landets elite ønsker at samfunnsgodene i Brasil skal komme alle til gode.

Politisk kupp

Et godt organisert politisk kupp er i gang for å få avsatt president Dilma. Hun ble anklaget for å ha trikset med budsjettall i forkant av valget. Dette er en velkjent praksis som både tidligere presidenter, guvernører og ordfører tidligere har praktisert, uten at dette har fått store konsekvenser. De som står bak kuppet er tiltalt for korrupsjon som er mange ganger mer alvorlig enn det Dilma er tiltalt for. Hvis dette politiske kuppet lykkes mot den valgte presidenten, går demokratiet i Brasil vanskelige tider i møte.

Jeg har nå vært i Brasil 11 dager for å se på hvordan menneskerettighetene blir krenket i forbindelse med lekene. Mandag samlet representanter fra mange religioner og kirkesamfunn seg for å stå sammen om menneskerettighetene, og for å kjempe mot den negative utviklingen som den provisoriske regjeringen til Michel Temer har satt i gang. Det ble en sterk markering som symboliserer et samhold mot religiøs diskriminering.

Foto: BT/ Rune Sævig

Selv under åpningsseremonien, som også skulle vise religiøst mangfold, ble de afro-brasilianske religionene nektet deltakelse. Demonstrantene markerer også sterk skepsis til prioriteringen av ressursene som blir brukt til OL, og ikke til å sikre de utsatte sosiale programmene. Det sterkeste øyeblikket var da den muslimske lederen i Rio gav representanten for den katolske kirke en stor klem.

Jeg deltok også på et tre-dagers seminar arrangert av folkekomiteen mot Fotball VM og de olympiske leker. Selv om jeg har jobbet med Brasil i 25 år blir jeg fortsatt forundret over hvor stor kløft det er mellom det myndighetene beskriver som situasjonen, og det folk i favelaene, urfolk og andre utsatte grupper forteller.

Når verdens øyne blir rettet mot Rio og OL, så er sikkerhet et viktig spørsmål. Er det trygt for turistene, publikum og deltakerne i OL? Ingen spør om sikkerheten til de som bor i slummen. Det er satt inn et svært apparat av politi og militær for å sikre sikkerheten.

Jeg har aldri følt meg så trygg i Rio som nå. Samtidig foregår det et lite folkemord på svart ungdom fra politiets side. I følge Amnesty drepte politiet 40 unge i Rio i mai, noe som var en økning på 135 prosent fra mai 2015. I juni drepte politiet 49. Det er ikke rart at frustrasjonen i de fattige områdene øker.

Foto: BT/ Rune Sævig

Jeg så selv hvordan et stort oppbud av politi for brutalt fram i en demonstrasjon mot de olympiske lekene. Allerede før demonstrasjonen var i gang hadde de arrestert en av de unge deltakerne. Demonstrasjonen endte med at politiet brukte tåregass og slo vilt rundt seg med batonger.

Politiet går fram på en måte som setter menneskerettighetene fullstendig til side.

Støtte til Dilma

Tidligere på dagen fulgte jeg en demonstrasjon til støtte for Dilma, den riksrett-tiltalte presidenten, og mot den midlertidige innsatte president Michel Temer. Det var med bange anelser jeg dro for å følge demonstrasjonen. Jeg hadde med meg erfaringen fra en demonstrasjon mot Dilma halvannet år tidligere. Da kom jeg og en kollega gående i motsatt retning av demonstrantene. Jeg glemmer aldri det sterke hatet som ble ytret mot Dilma. Vi ble nesten angrepet selv fordi vi ikke gav vår støtte til demonstrasjonen.

Men bekymringen denne gangen var unødvendig. Det var mye folk, sterke politiske paroler og stor stemning. Folk var hyggelige, de tok kontakt, og fortalte hvorfor det var viktig å støtte Dilma. Demokratiet vårt er i fare var det mange som sa. Det er Dilma som ble valgt og fjernes hun nå vil demokratiet settes mange tiår tilbake.

«De inkluderende lekene»

Dette var tittelen på søknaden fra Rio. Da Rio fikk lekene var det mye snakk om at innvesteringen skulle komme hele befolkningen til gode. Det ble fort klart at dette ikke ville bli tilfelle. Mesteparten av innvesteringene er gjort i de rikeste områdene.

For å sikre god transport til hovedarenaene i Barra de Tijuca ble det bygget en ny metrolinje. Et stoppested er riktignok like ved inngangen til Rocinha, den største favelaen i Rio, men det er befolkningen i de rike områdene i Leblon og Barra som får mest nytte av banen. Investeringene i de fattige områdene har ikke blitt prioritert.

Foto: BT/ Rune Sævig

Jeg møtte flere som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av OL-utbyggingen. Over 70.000 mennesker har blitt tvunget til å flytte til områder som er langt fra der de bodde. Mange av dem fikk ikke engang skikkelig kompensasjon. Jeg møtte Rita, en sterk kvinne som hadde hus og 300 kvadratmeter med hage. Hun dyrket jorden og hadde nok til eget bruk, og hun kunne selge mye av produktene sine. Hun ble tvunget til å skrive under på et dokument som skulle gi henne et annet restaurert hus.

Morgenen etter at hun hadde skrevet under kom bulldoserne og jevnet huset med jorden, samtidig som alle eiendelene hennes ble ødelagt. Huset hun hadde fått var i så dårlig forfatning at det noen måneder seinere ble kondemnert av sivilforsvaret. Rita bor der fortsatt fordi hun har ingen andre steder å dra. Når det regner, så fosser vannet inn gjennom taket og hun må ligge i en søppelsekk av plast for ikke å bli våt.

– Nei jeg skal ikke følge med på OL. Det OL har gjort mot meg og mange andre gjør at jeg ikke har noen glede av dette arrangementet, sa Rita til meg.

Foto: BT/ Rune Sævig

Men OL kan også romme gode historier. Rafaela Silva, en svart jente fra slummen Cidade de Deus, vant Brasils første gull under lekene på hjemmebane. Hun ble O-mester i judo. Hun møtte veggen etter å ha gjort det dårlig i London-OL, der det var forventet mye av henne. Hun ble kalt apekatt i sosiale medier og rasismen ville ingen ende ta.

Først ga hun seg med judo, men så bestemte hun seg for å komme tilbake. Med god hjelp fra sin psykolog valgte hun å satse på nytt. Først ble hun verdensmester og nå ble hun den store i helten i Brasil etter å ha tatt Brasils første OL gull. Dette er en viktig symbolseier for mange jenter og gutter fra slummen. Drømmene kan bli til virkelighet. Rafaelas viktigste seier er kanskje å vise overfor andre at alt er mulig.

Del innlegget

 
Facebook