Kirkens Nødhjelps blogg

De påstår vi støtter terrorister

I Guatemala er det en elite på rundt 50 familier som kontrollerer både næringsliv, politikk, rettssystem og massemedier. Noen av dem er også involvert i ulovlige bransjer som narkotikahandel og trafficking. Hvordan skal Kirkens Nødhjelp forholde seg til dette?

Hvordan samarbeide med noen som påstår at du er mot utvikling, bidrar til konflikt, svekker rettsstaten og støtter terrorister? Og for ordens skyld, disse såkalte ”terroristene” er Guatemalas svar på Naturvernforbundet og Sanitetskvinnene.

Det er en trend i bistandsverden å samarbeide med lokalt næringsliv og privat sektor. Sett fra et norsk perspektiv virker dette både fornuftig og strategisk. Norske næringslivsaktører betaler som oftest den skatten de skal, og de har i mange land vært en sentral aktør i nasjonsbyggingen i tiden etter andre verdenskrig.

I Guatemala er grunnlaget for næringslivsdialog en ganske annen. En elite på rundt 50 familier kontrollerer både produksjon, politikk, rettssystem og massemedier. De representerer «tradisjonelle» næringer (kaffe, sukker, bananer, industri), «framvoksende» næringer (strøm, palmeolje, etanol, telekommunikasjon) og «ulovlig» næringer (hvitvasking knyttet til narkotika, smugling, trafficking).

I praksis er de landets eiere, og de er ikke spesielt interesserte i å miste sin privilegerte posisjon. Representanter for disse aktørene uttrykker seg jevnlig i media om at bistandsorganisasjoner, biskoper, bondeledere, urfolksorganisasjoner, FN og ambassadører hindrer utviklingen i landet, svekker rettstaten og oppildner til konflikt. Og, altså, at vi støtter terrorister.

Slikt gjør det vanskelig å ha tillit til at næringslivsaktørene i Guatemala er genuint interesserte i å finne felles løsninger for at folk flest skal få sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.

Fengslet uten dom

For ikke å snakke om alle rettsprosessene som de initierer, mot folk som på fredelig vis forsvarer livsgrunnlaget sitt. Flere lokalsamfunnsledere i Guatemala har blitt holdt fengslet over tid uten at de er dømt for noe, mens flere titalls er urettmessig straffeforfulgt. Anklagene som går igjen er: «terrorisme», «ulovlig frihetsberøvelse», «innbrudd», «trusler», «konspirasjon» og «oppfordring til kriminalitet». De som fengsles får ikke prøvd saken sin før det har gått flere måneder, noen ganger år. Men anklagene faller som oftest til slutt, for det er nemlig ikke rettslig hold i dem. For det å protestere er faktisk ikke ulovlig, selv i Guatemala.

Denne kriminaliseringsstrategien skaper naturligvis redsel for å bli vilkårlig arrestert. Den fører dessuten til at ledere settes ut av spill, og at organisasjoner må bruke sine knappe ressurser på advokatutgifter. I tillegg lider familiene store økonomiske tap, og må leve uten sine kjære i måneder og år. Et legitimt og demokratisk samfunnsengasjement blir forhindret. Draps- og kidnappingsratene for sosiale ledere har gått noe ned etter at den 36 år lange borgerkrigen ble avsluttet i 1996, men som det sies: «De trenger ikke drepe oss lenger, for de holder oss heller levende døde».

Svertekampanjer

Den siste tiden har Grunnlovsdomstolen, Guatemalas høyeste rettsinstans, kommet med flere rettskjennelser som suspenderer gruve- og vannkraftlisenser som tidligere har blitt innvilget. Begrunnelsen er nettopp det som det sivile samfunnet peker på: mangel på konsultasjon med ur- og lokalbefolkning, brudd på rettssikkerhet, ulovlig drift, mangelfulle miljøstudier, forurensning av vannkilder.

Dette blir altså påvist i retten. Men da kommer næringslivets interesseorganisasjoner på banen. Med stor frimodighet uttaler de seg mot rettens avgjørelser i helsides avisannonser og radioinnslag. De sier at dette truer stabiliteten til utenlandske investeringer i landet. Og at det svekker «la gobernabilidad». «Styre og stell».

Det var tydeligvis ikke nok med svertekampanjer og kriminalisering. Den økonomiske eliten tar i bruk stadig nye taktikker for å få det som de vil. Fritt fram for kapital og industri, minimalt med skatter, konsultasjoner og statlig regulering. For slikt hindrer visst konkurransedyktigheten til landet.

Vi leter med lys og lykte

Det letes for tiden med lys og lykter etter de såkalte progressive næringslivsaktørene i Guatemala. De som ikke bare har penger og forretningssans, men også sosial samvittighet, og som genuint ønsker å utjevne de himmelropende forskjellene i landet. Guatemala kaller seg selv et demokrati og rangeres som et mellominntektsland, men 23.4 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom, 23 prosent har ikke tilgang til rent vann, 11 prosent har ikke strøm i hjemmet sitt, og 49 prosent av barna er kronisk feilernærte.

Disse progressive næringslivsaktørene finnes nok. De er bare ikke så lett å få øye på blant alle de som for tiden daglig arresteres for grov korrupsjon, miljøkriminalitet og regelrett tyveri fra felleskassa. Men når vi finner dem, da vil Kirkens Nødhjelp gjerne samarbeide med dem! For vi og partnerne våre har mye interessant på gang.

Vi bygger for eksempel små vannkraftverk drevne av små lokalsamfunn. Dette gir folk mulighet til å administrere og nyte godt av lokalprodusert, ren energi, samtidig som de beholder elven sin og kan fortsette å bo der de alltid har bodd. Gode, gammeldagse hjørnesteinsbedrifter, altså.

Det burde jo være en gullgruve for næringslivssamarbeid!

Del innlegget

 
Facebook