Kirkens Nødhjelps blogg

En varslet krise

Du har hørt det før. Klimaendringene gjør været villere, våtere, tørrere. Det er ikke verdens fattige sin skyld at dette skjer, men det er de som blir hardest rammet. Nå ber de oss ta ansvar, men gjør vi det?

I den siste tiden har man i Aftenposten kunnet lese om klimaproblemer i Etiopia. Tørkeperiodene blir tørrere, regntiden blir våtere. Bøndene får først for lite regn, og noen måneder senere flommer åkeren over.

I Somali-regionen i Etiopia, hvor Kirkens Nødhjelps partnere er til stede, merker menneskene de samme effektene av klimaendringene hver eneste dag. De nomadiske bøndene her er avhengige av naturen, og ser hvordan klimaendringene påvirker livsgrunnlaget deres. Landskapet er tørrere og vegetasjonen forsvinner. De opplever at regnmønstrene endrer seg og at tørkeperiodene kommer oftere.

- Livet her var enklere for 40 år siden, forteller 90 år gamle Omar.

Omar har opplevd både tørken i 1984 og tørken i Eitopia. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp hører om dette fra partnere mange steder i verden; klimaet er ikke som det pleide å være, det endrer seg og det skjer fort.

Hetebølgene

I samme avis kunne man også lese at årets hetebølge i Midtøsten føyer seg inn i den samme illevarslende trenden: området blir stadig varmere, og de ekstreme temperaturtoppene kommer oftere og de blir høyere. I Kuwait ble det i sommer registrert 54 grader. Altså: 54 grader! En mulig ny verdensrekord. Det er en temperatur det er vanskelig å leve i, for ikke å snakke om å produsere mat i.

Hvis dette får fortsette kan resultatet bli mer sult, konflikt og økt strøm av klimaflyktninger.

Så hva kan vi gjøre? Vi kan stålsette oss med blant annet høyere diker, bredere vannrør og kunstige vanningsanlegg. Men det er ikke nok. Om klimaendringene får fortsette å herje vil flere land synke i havet, og det kan vi ikke beskytte oss mot. Burde vi ikke derfor også jobbe for å unngå at problemene oppstår i første omgang? Kutte utslipp, la skogen stå, bruke grønn energi? Da forebygger vi menneskelige katastrofer før de oppstår. Vi forebygger kriser, klimaflyktninger, enorme utgifter og viktigst av alt; vi redder liv.

De ansvarlige

Hvem er de ansvarlige for disse klimaendringene som vi ser rundt oss? Det er ikke etiopierne.

Oxfam har anslått at de ti prosent rikeste av verdens befolkning står for om lag halvparten av verdens utslipp av klimagasser, mens de fattigste 50 prosent av verdens befolkning står for ca. ti prosent av utslippene. Da er det selvfølgelig dypt urettferdig at det er de fattige som skal oppleve de verste konsekvensene.

Det er den rike delen av verden, inkludert oss nordmenn, som har et stort historisk ansvar. Stockholm Environment Institute anslår at nordmenn i dag slipper ut ti ganger større enn det vårt folketall skulle tilsi. Faktisk sier de at Norge må kutte sine utslipp med 585 prosent, med andre ord nesten seks ganger så mye som våre utslipp, innen 2030 for å ta vår rettferdige andel. Så store kutt kan ikke tas utelukkende på hjemmebane.

Internasjonale bevilgninger

Løsningen må derfor bli at vi, i tillegg til en omfattende nasjonal innsats, må bruke mye penger på utslippskutt og klimatilpasning i andre land. Dette er land som ikke har bidratt til problemet, men som rammes av klimaendringene hardest. Disse landene har ikke den økonomiske kapasiteten til å finansiere dette selv. Den kapasiteten har Norge.

Det er nettopp denne internasjonale støtten som den etiopiske klimaministeren sier til Aftenposten at han savner.

Nå må klimaministeren vår, Vidar Helgesen, komme på banen og trappe kraftig opp sine bevilgninger til internasjonale klimatiltak. Dette må komme i tillegg til andre livsviktige utviklingstiltak. For dette er en varslet humanitær krise, og derfor kan vi fortsatt klare å unngå den.

Del innlegget

 
Facebook