Kirkens Nødhjelps blogg

Fortsatt behov for "jungeldoktorer"

Myanmar har den høyeste barne- og mødre dødeligheten i Sør-Øst Asia, og er det landet i Asia der flest dør av malaria. Årevis med konflikt har skapt et helsevesen som er utdatert og som mangler kvalifiserte helsearbeidere, og deler av befolkningen bor på steder uten veier eller med veier som er oversvømte eller tatt av jordras. Da er det utfordrende å drive primærhelsetjeneste.

Jeg er i Myanmar, og etter en times tur bakpå en liten motorsykkel og en 3 timers fottur i 37 graders varme gjennom skogen nådde jeg Kyein Caung, en landsby med 167 innbyggere. Landsbyboerne tilhører Karenfolket og er en landsby som offisielt ikke eksisterer siden de som bor der er internt fordrevne.

Det betyr blant annet at de har vanskeligheter med å skaffe seg hjelp til skole og helsetjenester. Landsbyen er bare tilgjengelig for omgivelsene 4 måneder i året. Når monsunen inntrer er de isolert fra omverdenen. Hva gjør de da når de skal føde? Da bruker de en " jungeldoktor."

Umulig oppgave

Kirkens Nødhjelp har i mange år støttet arbeidet med å utdanne mobile team av helsearbeidere som jobber i isolerte og konfliktfylte deler av Myanmar. Disse har gitt støtte til lokalsamfunn som ikke har hatt tilgang til heletjenester på noen annen måte. Ofte har dette vært internt fordrevne og andre sårbare grupper. Men selv om Myanmar gjennomførte sitt første demokratiske valg i fjor så er ikke freden kommet til alle og heller ikke helsetjenester. Særlig distriktene lider av mangel på kvalifiserte helsearbeidere.

Våre partnere som Back Pack Health Worker Team har de siste 15 årene etablert over 100 team med 3-5 helsearbeidere som jobber med lokale frivillige. Landsbyen som jeg var så heldig å få besøke får støtte av en annen partner som heter Karen Baptist Convention (KBC). De har tatt på seg den nesten umulige oppgaven å drive helsearbeid i denne og andre enda mer avsidesliggende landsbyer.

Lange dager

Etter en varm velkomst og installering hos en lokal famille som har latt oss få sove i deres hus om natten, får vi delta på et åpnet møte med landsbyen arrangert av landsbyens helsekomite. Her ga landsbybeboerne uttrykk for at de var veldig slitne fordi det ble vanskeligere og vanskeligere å skaffe seg mat. Jordbruket som de levde av gikk dårlig. De hadde vært rammet av en museinvasjon, men det verste var at jungelen hadde blitt tørrere på grunna av illegal hogst.

Ma Nwe (28 år) med datteren April Moo (1mnd). Ma Nwe er migrantarbeider og har forlatt tre barn i Karen-staten i Burma for å bo med sin mann som jobber på farm i Pho Phra-distriktet i Thailand like ved grensebyen Mae Sot. Hennes. Foto: Marianne Preus Jacobsen.
Ma Nwe (28 år) med datteren April Moo (1mnd). Ma Nwe er migrantarbeider og har forlatt tre barn i Karen-staten i Burma for å bo med sin mann som jobber på farm i Pho Phra-distriktet i Thailand like ved grensebyen Mae Sot. Hennes. Foto: Marianne Preus Jacobsen.

De illegale tømmerhuggerne tok ut de store trærne. Men disse trærne er de som holder på vannet og som gir skygge til jordbruksplantene som blir plantet under disse trærne. Derfor ønsker de seg ikke noen vei inn til landsbyen, de fryktet at da ville siste rester av skogen forsvinne.

Landsbybeboerne fortalt om et hardt liv som ofte starter rundt 5.30. Ofte var de ikke inne fra markene før kl. 18 om kvelden. Da er det liten tid til andre ting som f.eks. å ta seg av barna på en god måte. I en slik situasjon er det svært viktig at man har tilgang til prevensjon slik at kvinnene kan ha opphold mellom barnefødslene og kan bidra til å skaffe mat til familien. Det betyr også at barna som blir født får bedre ernæring siden det blir færre barn som skal dele maten, samt at mors helse blir bedre. Derfor var arbeid med familieplanlegging og tilgang til prevensjon et viktig arbeidsområde for vår partner i dette området.

Bekjemper malaria

Men det er håp. I landsbyen som vi besøkte har vår partner arbeidet tett sammen med den lokale helsekomitéen. De har blant annet sørget for at en kvinne som jobbet som tradisjonell fødselshjelper fikk opplæring i 6 måneder på provinssykehuset. I dag er hun i stand til å vurdere om det er fare for komplikasjoner ved en forestående fødsel og sikre at kvinnen i god tid kommer til seg sykehuset å føde.

En jordmor i Chaung Phar-landsbyen har mange arbeidsoppgaver.
En jordmor i Chaung Phar-landsbyen har mange arbeidsoppgaver. Foto: Haldis Kårstad

Den lokale helsekomiteen har ved hjelp av KBC fått laget toaletter i landsbyen og boret en brønn. Det er blitt delt malarianett til alle og et lite apotek der de tester folk for malaria og deler ut malariamedisiner er blitt etablert. Forekomsten av diaré og malaria har gått ned i landsbyen etter dette.

Myanmar har fremdeles en lang vei å gå før alle barn blir født under trygge forhold. Og frivillige helsearbeidere kan aldri erstatte profesjonelle helsearbeidere. Derfor må den nye regjerningen i Myanmar sørge for at disse mobile helseteamene og deres arbeidsmetoder blir en del av Myanmar sitt helsesystem.

Det er mye å lære av deres unike erfaring. Ikke minst en dedikasjon til å nå de mest sårbare og jobbe sammen med dem for å finne løsninger til beste for deres helse. Det vil være viktig i lys av de nye bærekraftsmålene som sier at denne gangen skal ingen falle utenfor. Da må vi tenke utover tradisjonelle tenkesett og bruke andre metoder. Hvis ikke blir det bare mer av det samme og de marginaliserte forblir marginaliserte også denne gangen. Derfor trenger vi fremdeles "jungeldoktorer" i Myanmar en god stund ennå.

Del innlegget

 
Facebook