Kirkens Nødhjelps blogg

Mens vi soler oss i sør forsvinner isen i nord

Det har ikke manglet på bilder av varme og sol den siste tiden. Men samtidig som solen steker, så blir det stadig mindre is her på Svalbard. Arktis er jordens barometer - og det er på tide å følge nøye med på tempen.

Hellig alterkasse under en klimamesse med Tempelfjorden i bakgrunnen. Foto: Leif Magne Helgesen

Den siste tiden har jeg sett bilder fra varme dager ulike steder i Norge. At det samtidig ligger snø på bakken og er grå dager i Longyearbyen, det er helt greit. Vi trenger de kuldegradene vi kan få i Arktis. Nå er imidlertid våren også på gang her i nord. Snøen er i ferd med å tine, og ulike fuglearter er på vei inn fjorden.

At snøen tiner er ikke dramatisk, for det er naturens vandring gjennom året. Men at isen på Svalbard smelter, det er dramatisk. Hva som er naturlige svingninger, og hva som skyldes menneskeskapte klimaendringer er vanskelig å vite helt eksakt. Likevel er det grunn til å rope et varsko. Selv med det blotte øyet er det mulig å se endringer.

De siste årene har det minsket på vinterisen i fjordene. Gjennom vintermånedene besøker jeg alle bosetninger på Svalbard. Denne vinteren har fjordisen på vestkysten av Svalbard uteblitt. Brefronten har gått rett ned i åpent vann. Det er første gangen jeg opplever dette i løpet av mine ti vintre på øyriket. På Svalbards største fjord, Isfjorden, har det ikke vært is på snart 20 år. Det unormale er i ferd med å bli normalt. 

Isbreen ved Hornsund 1. mars 2016. Foto: Leif Magne Helgesen
Isbreen ved Hornsund 1. mars 2016. Foto: Leif Magne Helgesen

Det er den samme utviklingen med havisen rundt Svalbard som er på et rekordlavt nivå. Det er Meteorologisk institutt, som måler isen jevnlig, som melder om dette. For noen år siden var jeg med en vennegjeng på båttur. Vi satte kursen så langt nord vi kunne komme i slutten av juni, og vi kom lengre enn kapteinen noen gang hadde vært. Den som stod og tok i mot oss på isen langt nord for Svalbard var selveste kongen, isbjørnen.

Klimaendringer gjør seg gjeldende på flere måter. Nye arter observeres lenger nord - både i sjø, i luft og på land. Det kan fortrenge de artene som holder til der i dag. Det at det ble fisket makrell i Isfjorden utenfor Longyearbyen for noen få år siden var en ny observasjon. De siste årene er det også observert både snøugle og ravn i området, og økende mengder av gås utfordrer beiteområdene. Hvis dette viser en utvikling, så vil det få konsekvenser for Svalbardrypa og andre naturlige arter i Arktis.

Når temperaturen øker og isen smelter trues den skjøre balansen i Arktis. Temperaturen i Arktis er nær smeltepunktet. Små økninger vil medføre dramatiske endringer. Om balansen i nord endres, så vil det også få store ringvirkninger i sør. Arktis er et barometer for klimaet på hele jorden. Det som skjer i nord kan merkes i sør. 

Brefront i Isfjorden. Foto: Leif Magne Helgesen.
Brefront i Isfjorden. Foto: Leif Magne Helgesen.

Det er verdens fattige og de kommende generasjonene som er mest utsatt for klimaendringer. De fattige har ikke solide hus, og er dermed mer sårbare for ekstremvær, tørke og flom. Avlinger som svikter vil ha dramatiske konsekvenser både på kort og lang sikt. Derfor er det viktig at vi også snakker om klimarettferdighet.

Slekter som kommer etter oss vil være helt avhengig av at vi gir dem en god arv. Derfor er det viktig å bry seg om de spor vi mennesker setter etter oss. Det å bry seg handler om etiske valg. God klimaetikk er å utøve en solidaritet utover geografiske grenser og generasjoner.

Når livet er truet har vi alle et etisk ansvar. Det gjelder både når menneskers liv og natur er truet. Det å bry seg i klimasaken er å løfte frem et positivt menneskesyn på at vi faktisk påvirker jorden med de liv vi lever, og at vi har mulighet til å gjøre noe med det.

Naturen i Arktis er en verdensarv vi alle har ansvar for. De største utfordringer i Arktis kommer fra byer og land i sør. Det er første gang i historien vi er over sju milliarder mennesker på vår lille klode. Det er også første gang at vi forbrenner fossile brennstoffer i så store mengder som i dag. Det er mange dilemmaer og utfordringer, men vi har muligheten til å være med på å skape en bedre fremtid.

Del innlegget

 
Facebook