Kirkens Nødhjelps blogg

Klimapolitikk i Trumps tid

Samtidig som USAs nyvalgte president lover å skrote Parisavtalen så fort han kan, sitter politikere i Marrakech og forhandler om klimaavtalens framtid.

Andre uke av klimatoppmøtet i Marrakech er i gang, og det er nå det virkelig begynner. Nå skal Paris-avtalens detaljer finslipes og videre prosesser skal avklares, deriblant klimatilpasning. Ministere og andre politikere ankommer nå forhandlingene for å sikre at møtet vil bære frukter. Selv med en klimaskeptiker på vei inn i det Hvite Hus.

Inngangen til klimatoppmøtet kunne derimot knapt vært bedre. Kun få dager i forveien trådte Parisavtalen i kraft, flere år tidligere enn først antatt. Stemningen på møtet ble rapportert å være svært optimistisk. En optimisme som ganske fort fikk seg et skudd for baugen da klimaskeptikeren Donald Trump ble valgt som USAs 45. president, bare dager inn i møtet. Stemningen ble med ett dystrere og den amerikanske delegasjonen følte seg handlingslammet.

 

The point of no return

La det uansett ikke være noen tvil om hvor verden er på vei. Den teknologiske utviklingen går uopphørlig raskere og raskere og fornybar energi utkonkurrerer fossil energi på pris i stadig flere markeder. Den viktigste faktoren: sol er blitt billigere enn kull, selv i USA. Derfor når vi snart "the point of no return", der veien tilbake virker lengre enn veien framover til fornybarsamfunnet. Det skjer om president Trump vil det eller ei. Kampen mot klimaendringene kan ikke kokes ned til én politiker eller ett land. Hvorfor? Hovedsakelig fordi det enn så lenge ikke er politikerne som er drivkraften bak det grønne skiftet. Det er det næringslivet og forbrukere som er.

Et stort "men"

Men det er et stort "men" her. Den rivende teknologiske utviklingen som dytter oss stadig nærmere fornybarsamfunnet løser ikke problemene til de som rammes av klimaendringene som allerede er i gang. De som bor i land som ikke klarer å stå i mot endringene som har så store negative konsekvenser og som bare vil bli verre.

Det er her politikken kommer inn, og det er her valget av Trump kan få de virkelig store konsekvensene. Hva skjer for eksempel med de 2,5 milliarder dollar som USA har lovet bort, men ennå ikke utbetalt, til det Grønne Klimafondet. Å betale ut disse pengene blir neppe Trumps førsteprioritet som president.

Den viktige politikken

Pengene som går til det Grønne Klimafondet skal nettopp gå til verdens fattige land, som attpåtil er de som blir hardest rammet av klimaendringene. Pengene skal for eksempel føre til utslippskutt ved at disse landene mottar investeringer i fornybar energi istedenfor fossil energi. Det er viktig. Men kanskje enda viktigere er det at like mye skal gå til klimatilpasning, sånn at fattige land kan tilpasse seg en ny hverdag som i ytterste konsekvens kan bli katastrofal for dem. En hverdag hvor avlingene når som helst kan slå feil, enten på grunn av ekstrem varme eller ekstrem flom. En hverdag hvor vi kommer til å se at økende styrke og frekvens i ekstremværet, oftere vil få et bokstavelig talt dødelig utfall.

Internasjonale Kirkens Nødhjelp er tilstede på klimaforhandlingene og krever handling. Foto: IISD.
Internasjonale Kirkens Nødhjelp er tilstede på klimaforhandlingene og krever handling. Foto: IISD.

Disse problemene trengs det primært politiske løsninger på. Å bevilge penger over statsbudsjettet er et eksempel på det. Et annet eksempel er at det trengs videre internasjonalt politisk samarbeid for å nå målene i Parisavtalen og dermed unngå de aller verste klimakonsekvensene før de oppstår. Dette er derimot eksempler USAs kommende president Trump neppe vil følge i årene som kommer. Det gjør det desto viktigere at andre rike land, deriblant Norge, tar et større ansvar og bidrar til at klimatoppmøtet i Marrakech vil bli husket som en suksess. Kirkens Nødhjelp ser derfor fram til å følge med på hva klimaminister Vidar Helgesen har å bidra med i uken som kommer.

Del innlegget

 
Facebook