Kirkens Nødhjelps blogg

Knust av vinden

Tre uker etter at orkanen Matthew fratok hundretusener av mennesker på Haiti det de eide og hadde, har også verdens oppmerksomhet blåst forbi.

Orkanen Matthew brakte med seg store ødeleggelser, blant annet her i Port Salut i Haiti.

1, 4 millioner mennesker i Haiti trenger hjelp etter at orkanen Matthew jevnet mange landsbyer med jorden i Haiti i oktober.

- Vi gikk innendørs og barrikaderte oss. Mens vi satt der så vi hele hus blir løftet opp og blåst av gårde. Trær brakk som pinneved. Da vinden hadde snudd og det ble helt stille, listet vi oss ut. Vi hørte gråt, og folk som desperat ropte etter sine.

Dette forteller en av våre haitiske kolleger fra skrekknatten i den lille landsbyen Jeremie sør i Haiti. Det fattige samfunnet stod i veien for orkanen Matthew som herjet i havet og langs kysten til Amerika.

Rask respons

Kirkens Nødhjelp sendte umiddelbart hjelpearbeidere til Haiti, for å styrke nødhjelpsresponsen som vårt kontor og våre partnere allerede hadde satt i gang. I løpet av få dager hadde vi distribuert vannrensetabletter og rent vann til titusenvis av mennesker. Vann som redder liv.

Blant det Kirkens Nødhjelp sendte til Haiti rett etter katastrofen var vannrenseutstyr.
Blant det Kirkens Nødhjelp sendte til Haiti rett etter katastrofen var vannrenseutstyr.

Vi har arbeidet i landet i flere tiår, og etter jordskjelvet i 2010 som tok livet av mellom to hundre tusen og tre hundre tusen mennesker, etablerte vi et eget landkontor i Haiti.

Det er fortsatt over 55.000 mennesker som mangler ordentlig tak over hodet etter jordskjelvet. Nok en gang fikk vi bevist at det er de fattigste som blir rammet hardest av katastrofer, slik som den orkanen Matthew forårsaket.

Mest å miste

Hvorfor? De som har minst, har mest å miste.

Skrøpelige hytter og hus som ikke tåler store påkjenninger. Avlinger som har slått feil eller ikke latt seg høste, på grunn av langvarig tørke i forkant av uværet. Allerede elendige sanitærforhold; 80 prosent av befolkningen utenfor urbaniserte strøk mangler tilgang til et toalett, og halvparten av befolkningen på landsbygda mangler rent og trygt vann. Koleraepidemien som brøt ut etter jordskjelvet for seks år siden tok livet av 9000 mennesker.

Haiti hadde det beste utgangspunktet for de verste konsekvensene. Vår beredskapsleder i Haiti, Renata Marie Ellingsen gav meg denne rapporten fra et FN-helikopter over den allerede nevnte byen Jeremie:

Store områder har blitt ødelagt av orkanen Matthew.
Store områder har blitt ødelagt av orkanen Matthew.

- Her er alt, absolutt alt, helt ødelagt. Folk har vært isolert i en uke og var desperate etter vann og mat da vi kom. De hadde ingen ting. Folk lå fortsatt døde i ruinene. Bare i denne landsbyen var 200 mennesker savnet da vi kom, så vi forsto at dødstallene ville stige.

Kortsiktig tenkning

Dessverre er det slik at naturkatastrofene vil komme med kortere mellomrom, og større styrke. Klimaendringene skaper kraftigere stormer, uforutsigbare nedbørsmengder og økende temperaturer på kloden. Samtidig er verdens fattige like dårlig rustet til å møte katastrofene, som før.

Hvorfor?

Stadig mer av bistandsmidlene blir overført til akutte nødhjelpstiltak. Det skyldes delvis at den humanitære situasjonen i verden tilsier økte behov for nødhjelp. Men det skyldes også en manglende forståelse for at forebygging av katastrofer er det mest lønnsomme, både for å spare penger – og menneskeliv. Det betyr konkret at mennesker må settes i stand til å tåle klimaendringer og de påfølgende skadene; man må gjøre noe drastisk med årsakene til at de fattigste blir rammet så hardt.

Roten til alt ondt

Kirkens Nødhjelp har kampen mot fattigdom som sin viktigste sak, fordi vi vet at fattigdom er roten til mye ondt. Hadde ikke Haiti vært et av verdens fattigste land, med det laveste brutto nasjonalprodukt på den vestlige halvkule, hadde heller ikke de menneskelige lidelsene vært så omfattende etter orkanen for tre uker siden.

Dessuten blir for mye av verdens totale nødhjelpsinnsats brukt for lite effektivt, fordi pengene ikke blir brukt av dem som er best skikket til å gjøre arbeidet på bakken: De lokale aktørene.

Vår erfaring viser at lokale organisasjoner responderer raskt nettopp fordi de er til stede, kjenner konteksten og har etablerte nettverk. Dette gjør dem i stand til å hjelpe befolkningen på en måte som er kulturelt sensitiv og tilpasset deres behov. Lokale organisasjoner er til stede før, under og etter at katastrofen rammer, noe som gir bærekraft til tiltakene.

Sammen med lokale partnere kunne Renata fra Kirkens Nødhjelp raskt komme i gang med nødhjelpsarbeidet i Haiti.
Sammen med lokale partnere kunne Renata fra Kirkens Nødhjelp raskt komme i gang med nødhjelpsarbeidet i Haiti.

Beredskap er billigst

Likevel er det ifølge FN fortsatt slik at bare 3 prosent av verdens samlede humanitære bistand går til forebygging og oppbygging av lokal kapasitet til å håndtere natur- og menneskeskapte katastrofer. For hver krone vi bruker på lokal beredskap sparer vi syv kroner i nødhjelp. Dette er det bred enighet om, likevel prioriteres altså tiltak for å redusere risiko lavt.

Kirkens Nødhjelp har sammen med våre trosbaserte partnere i ACT-alliansen etterlyst et markant skifte av makt til lokalt baserte organisasjoner, og en økning i støtte til lokal innsats for å forebygge katastrofer.

Haiti er dessuten preget av politisk og sosial uro, som gjør det svært utfordrende å bygge et stabilt og demokratisk samfunn. Det planlagte valget i Haiti ble utsatt på grunn av orkanens herjinger. Kirkens Nødhjelp vet at en grunnleggende forutsetning for å bygge demokrati er å bygge det nedenfra, gjennom de sivile gruppene og organisasjonene som allerede finnes; det som vi kaller "sivilsamfunnet".

For å bygge sivilsamfunn trengs langsiktig, og godt bistandsarbeid. Dette blir vanskeligere å få til, når blant andre den norske regjeringen flytter penger fra det arbeidet som skal begrense katastrofene, til det arbeidet som skal håndtere skadene. Man må altså gjøre mer med årsakene til problemene, da får man færre problemer å løse. Dette arbeidet krever langsiktighet og forutsigbarhet, noe det har blitt mindre av i den norske bistandspolitikken.

Haiti vil bli rammet av flere orkaner i tiden fremover. Det har trolig menneskeheten seg selv å takke for.

Men hvis vi gjør ting riktig, kan færre mennesker, hus og hjem bli tatt av vinden i fremtiden.

Del innlegget

 
Facebook