Kirkens Nødhjelps blogg

Kontraster i paradis

Mens turistene nyter den deilige sommervarmen, gresk øl , mat og gjestfrihet, utspiller det seg et helt annet drama ikke langt unna. Kontrastene er store.

Kontrastene er store i flyktningleirene i Hellas. Foto: Ben Nausner.

Jeg er på jobb i Athen, en fantastisk by. På varme sommerdager strømmer ferieglade turister til denne gamle byen som var senteret for de store filosofene og tenkerne. Små, trange smug, lilla bougenvilla som slynger seg langs lysegule murvegger, innbydende kafeer og Acropolis som troner på høyden over byen. Det er mye å se og oppleve og deilig dager for store og små som besøker byen. Grekere trøtte av både politisk og finansiell krise ser også ut til å nyte de varme og hete sommerdagene og lokale tavernaer fylles av folk og liv når svale sommerkvelder går mot dag.

Skjebnedrama like ved

Noen få mil unna utspiller deg seg et helt annet drama. En times kjøring fra Athen, møter jeg noen av flyktningene som har strandet i Hellas. Siden grensene til Europa ble stengt i mars, har de bodd i midlertidig leire mens de venter på hva som vil skje videre. 

Jeg treffer en 17-år gammel gutt fra Pakistan. Han er her alene og forteller at han mistet foreldrene sine da han var liten. Han sier han har ingen som bryr seg, så han bestemte seg for å legge ut på den lange reisen til fots gjennom Iran og Tyrkia sammen med flere unge gutter. To av de omkom under reisen, men nå er han trygg i Hellas. Han venter på hva som vil skje videre, men smiler og sier han håper det skal gå bra og at han er glad.

Mange har sterke historier å fortelle. En av våre kvinnelige greske medarbeidere, Foteini, forteller om en ung mor som hadde mistet den 6-år gamle datteren på båtreisen fra Tyrkia til Hellas. Hun klarte ikke å forholde seg til tapet av datteren, selv om hun visste at hun var borte.

Da hun kom til stedet hvor de delte ut klær og sko, ba moren om å få kjoler og klær også til dattera som var død. Foteini ble spurt om hvordan hun klarte å forholde seg til dette og svarte:

Vi visste alle at hun hadde mistet datteren sin, men vi lyttet, viste omsorg og gav henne klærne hun ba om, inntil hun var klar for å gi slipp og ta inn over seg at datteren faktisk var borte.

 

 

Usikker fremtid

I dag er det ca. 50,000 flyktninger og migranter som har strandet i Hellas. De har lite informasjon om hva som venter. En ting er enkle og krevende leveforhold, men like vanskelig er den psykiske belastningen og usikkerheten ved å ikke vite hva som vil skje videre. Vil de få treffe familien sin igjen som er andre steder i Europa? I mens bistår Kirkens Nødhjelp med å sikre bedre leveforhold der de er, mens de venter.

Elisabeth Mustrop deler ut hygieneutstyr til flyktninger i Hellas.

Den såkalte «flyktningkrisen» vil neppe finne sin løsning før de underliggende årsakene er løst. Krig og konflikt er drivere av flyktningstrømmer verden over. Vi har et globalt ansvar for å finne løsninger for mennesker med behov for beskyttelse. Men debatten har blitt så forenklet og polarisert. Stengte grenser stopper folk fra å reise, de finner bare andre og farligere veier. Og integrering er ingen quick fix. Så la oss ta debatten på en ordentlig måte og finne langsiktige løsninger som tjener alle.

Dramaet har mange fortellinger og ansikter og det er mennesker med sine egne og unike historier. Jeg vil huske 17-åringene og mammaen som mistet den 6 år gamle dattera sin og lure på hvordan det går med dem. Men de viser også styrke. Og håp. Jeg tenker jeg håper det vil gå bra med dem, før jeg setter meg på flyet og reiser trygt tilbake til Oslo og til alle mine hjemme.