Kirkens Nødhjelps blogg

Legen på savannen vil stå på egne bein

Som barn sov han på et jordgulv. I dag blir Emanuel Nuwass direktør for et av Tanzanias beste sykehus.

Sykehuset Haydom har vært operativt i Tanzania i over 60 år.

Langt fra allfarvei, på en liten høyde, langt ute på de endeløse, flate savannene ligger det: Haydom Lutherske Sykehus. Afrikas brennende sol gjør landskapet tørt og gult. Menneskene her lever av å dyrke jorden med hakke og håndmakt, å drive kyr og geiter til vannkildene, å sanke røtter og jakte småvilt. Men de dør av tuberkolose, av malaria, av sykdommer fra skittent drikkevann, noen ganger i barsel eller av underernæring. Sykdomsbildet er det vanlige for spedtbygde, fattige strøk i utkanten av Tanzania.

Haydom Lutherske Sykehus

Men akkurat i Haydom, grunnla norske misjonspionerer for vel 60 år siden et sykehus. I dag er dette et av landets beste sykehus, det gir fattigfolk god helsehjelp og driver sykepleierskole og medisinsk forskning av høy kvalitet. I tillegg driver de omreisende helsestasjon med bil og med fly. Resultatene er klare; området skal for eksempel ha den laveste mor og barn-dødeligheten sør for Sahara. Sykehuset betjener 1,2 millioner mennesker. Haydom lutherske sykehus har nå blitt en av Kirkens Nødhjelps partnere i Tanzania. Kirkens Nødhjelp arbeider sammen med sykehusledelsen med lederutvikling, fundraising og politisk dialog.

Den nye sykehusdirektøren

Doktor Emanuel Nuwass har blitt sykehusdirektør ved Haydom. Foto: Linn Irene Fagerland.

- Som barn drømte jeg egentlig om å bli journalist, sier Doktor Emanuel Nuwas. - Men så var den norske sykehusdirektøren til stede på en skoleavslutning der jeg holdt en presentasjon om fordøyelsessystemet. Jeg overhørte at han sa «He could make a good doctor». Å bli sett av sykehusdirektøren endret fremtidshåpene mine.

Noen ganger møter man mennesker man vet man aldri vil glemme. Dr. Emanuel Nuwas er en sånn mann. Med ydmyk autoritet står han i rommet, lytter – men tydelig på eget ståsted, smiler – men med et åpent, underliggende alvor.

Som barn sov han på et jordgulv. Han bodde i en hytte med stråtak sammen med foreldre og ti yngre søsken. Han hjalp til som gjetergutt og med vanning og luking i åkeren. Men faren drakk. Og solgte familiens kyr for å slukke tørsten. Dermed mistet familien inntektsgrunnlaget – og barna mistet et daglig måltid melkemat. For eldstemann var det ut å ta småjobber, skopussing eller løpegutt eller hva som helst. Emanuel var en sulten seksåring, men han var også storebror. Han ville ville hjelpe mor med småsøsknene. Og mor – uansett hva – ville at han skulle gå på skolen.

En ny tid

Frem til nå har Haydom Lutherske Sykehus alltid hatt en norsk, hvit doktor som sykehusdirektør. Nå går stafettpinnen til Dr. Nuwas. På dagens møte i Mbulu bispedømmeråd, som nå eier sykehuset, har han blitt ansatt som den første tanzanianskke sykehussjefen. Hva er hans oppdrag? Å ta dette sykehuset inn i en ny tid.

- Jeg ber om Guds velsignelse for alle mennesker i nød, sier Doktor Nuwas. På sykehuset vårt er den største utfordringen å skaffe nok midler til å opprettholde den høye kvaliteten på sykehustjenestene, sånn at fattige mennesker kan få den helsehjelpen de trenger og har rett på.

Ut av bistandsavhengigheten

Haydom Lutherske Sykehus har lenge hatt norske bistandsmidler som hovedinntektskilde. Dette har gitt en økonomisk stabilitet som har vært en forutsetning for sykehusets høye kvalitet. Men det har også gjort sykehuset sårbart for endringer. Og nå er det nye tider, både i Tanzania og i Norge. I Norge stilles stadig flere spørsmål om bistandens effektivitet og selv om Haydom Lutherske Sykehus er et godt eksempel på noe som stort sett har fungert bra, er bistandsbeløpet til Haydom er på vei ned. I Tanzania ønsker staten å bli bistandsuavhengig i løpet av ti år.

- Vi må arbeide for at staten tetter smutthullene i skattesystemet som gjør det mulig for rike mennesker og store, internasjonale selskaper å snike unna store beløp til skatteparadis. Disse pengene kunne blitt brukt på sykehus og skoler. Vi må få skattefinansiert helsesystem som gjør at alle kan få tilgang til de helserettighetene de har rett til, sier den nye sykehusdirektøren. Han er lavmælt, men bestemt.

En sykehusdirektør som sov på jordgulv i sitt barndomshjem kan være en god start. Kanskje er hans livsreise et bud om en reise ut av fattigdom også for landet hans som helhet.

Del innlegget

 
Facebook