Kirkens Nødhjelps blogg

Skatten min

Panama Papers har tatt verden med storm. Storm på godt og vondt kanskje. Det har i hvert fall virvlet opp og synliggjort hvilke dramatiske understrømminger skatteparadisene utgjør.

Stop the Bleeding-kampanjen gjennomførte en marsj gjennom Nairobis gater under lanseringen for å stoppe ulovlig kapitalflukt.

I 2014 dro min eldste sønn og jeg til Tanzania. En slags første dannelsesreise utenfor Legoland og Disney World. Han skulle sannelig få lære om den virkelige verden. Om fattige barn, takknemlighet og slikt.

Da vi skulle betale for et opphold på en paradisøy utenfor hovedstaden, så endte dannelsesreisen i at mamma betalte oppholdet ved å overføre penger via, ja nettopp, et skatteparadis. «Jaja, muttern», sa han. «Du lovte meg jo paradis. Jeg fikk det til slutt».

Så mye for den dannelsen.

Da jeg spurte eieren om hvorfor han brukte skatteparadis, sa han at han at det var det vanligste å gjøre, og at han tjente mest på en slik metode. Det er altså en jobb igjen å gjøre.

Jukserne har fått et paradis

Å skjule, jukse og gjemme har lite med paradis å gjøre, så navnet «skatteparadis» er jo misvisende. Samtidig har jukset gitt jukserne et paradis, og en bedre grunn for å få stoppet paradisene har verden neppe fått.

Det er ikke småpenger dette. Et team rundt tidligere president i Sør-Afrika, Thabo Mbeki, mente at omfanget av kapitalflukt ut av fattige land var på cirka 60 milliarder dollar årlig.

Okay, så kjenner vi til problemet, og vi vet litt om konsekvensene. Men Kirkens Nødhjelp har aldri vært kjent for å stoppe der.

Kirkens Nødhjelp og Changemaker lagde fanklubb for Siggy og heiet ham frem til å innføre land-for-land-rapportering.
Kirkens Nødhjelp og Changemaker lagde fanklubb for Siggy og heiet ham frem til å innføre land-for-land-rapportering.

For Kirkens Nødhjelp handler det mest om de som taper mest på skattejukset. Det er verdens fattige. Vi har gått så langt som å skrive at «Skatteparadiser tar liv» i en av Norges største aviser. Og vi mener det. Med de frastjålede pengene er det mange skoler og sykehus som aldri blir bygget. Det er barn som blir fratatt barndommen sin. Det er kraftverk vi aldri ser. Det er jobber som ikke skapes, og det er kvinner som ikke får den tryggheten de har krav på. Det er derfor kampen er så viktig å ta. Det handler også om mennesker.

Selv om det handler om mennesker, så er det tekniske løsninger som må på plass. Selskaper må rapportere for hvert land de jobber i, og ikke samle alt i store sekkeposter som skjuler jukset. Det må også komme en automatisk (og offentlig) informasjonsutveksling av skatteinformasjon mellom land. Og ikke minst må vi vite hvem som eier hva ved hjelp av offentlige registre over egentlig eierskap.

Fattige land trenger også langt mer kapasitet for å nyttiggjøre seg av all den kunnskapen. Vi kan skrike høyt her i Norge, og det gjør vi også ved å utfordre norske myndigheter. Noe av det som er kult med Kirkens Nødhjelp er å se at våre ansatte på utekontorer og partnere selv tar opp kampen for å få tilbake det som rettmessig tilhører dem. Det er der den store kraften virkelig ligger.

Fattige land tappes

For noen år siden ga Kirkens Nødhjelps partnere i Tanzania ut en rapport «The One Billion Dollar Question» der de viste hvordan landets budsjetter ble tappet av skattepenger på avveie. Den omveien om Panama, eller andre skatteparadiser, gjør at landet blir tappet for store og helt avgjørende summer i kampen mot fattigdom.

Også i Angola og Zambia arbeider Kirkens Nødhjelp mot skattejuks, og det ser ut til at de involverte der har fått noen ekstra gir etter at Panama Papers for alvor har dokumentert problemet.

Gjennom Sør-Afrika-kontoret vårt, støtter vi «Stop the bleeding»-kampanjen. Den har som mål å stanse kapitalflukten ut av Afrika. Og det de skriver gir den ekstra tyngde; «The envisaged campaign will be rooted in African experiences, driven by African agency and hopefully, reinforced by global Africa solidarity linkages». Kampanjen ble lansert i januar på en konferanse om gruveindustrien, Alternative Mining Indaba, der våre ansatte og partnere var godt representert - også i år.

Det er fantastisk å se hvilken slagkraft saken nå har fått. For oss som har jobbet med det i mange år allerede er det deilig og både se og høre alle som nå lover bot og bedring. La oss sørge for at det blir mer enn et blaff og at verdens ledere nå gjør de nødvendige vedtak. Det er bare å notere navn og nummer, og ta lappene opp igjen om et år.

Her gir vi oss aldri.

Del innlegget

 
Facebook