Kirkens Nødhjelps blogg

Stille før stormen

En hel landsby kan bli jevnet med jorden. Den trenger vår oppmerksomhet i kampen mot okkupasjonsmakten og dens strategi. Det er stille før stormen i vesle Susiya på Vestbredden.

Abu Jihad med sine to barnebarn, Jud og Dallia. Foto: Leif Magne Helgesen

De 350 innbyggerne i Susiya venter på «stormen» - en betegnelsen på når de israelske soldatene kommer kjørende og tar oppstilling med skarpladde geværer. Samtidig vil det komme bulldosere og lastebiler for å jevne alt med jorden. Det som er hjem for barna i dag, vil være borte i morgen. Det er planen. Det er stormen. Det er okkupasjonsmaktens strategi.

Sommeren 2015 var jeg ledsager for Kirkenes Verdensråd på Vestbredden. Jeg var en del av et internasjonalt team som var tilstede i landsbyen Susiya døgnet rundt. Grunnen var enkel, men brutal. Israelske myndigheter hadde gitt beskjed om at landsbyen delvis eller helt skulle jevnes med jorda. Da trengte landsbyen et vern gjennom internasjonale øyne som så og kunne fortelle sannheten om hva som skjedde.

Landsbyen Susiya. Foto: Leif Magne Helgesen

Landsbyen Susiya ligger helt i sør på Vestbredden. Siden 1986, da beboerne først ble tvunget til å flytte fra grottene de levde i tett ved, har det vært et press på landsbybeboerne om å flytte fra deres landområde.

Landsbyens talsmann, Nasser Nawajah, forteller fra sin barndom. Han ble selv født i grottene i Gamle Susiya, Susya al-Quadima. Der hadde familien bodd tilbake til tidlig 1800-tallet. Grotte-området, som ligger på andre siden av veien fra dagens landsby, ble okkupert av Israel og gjort om til et arkeologisk sted. Derfor fikk de beskjed om at det ikke kunne bo noen der. Likevel bor der i dag tre israelske familier i det som er en ulovlig utpost.

Nektes vann

Det er vann i den lille dalen nedenfor landsbyen, på et område som også tilhører landsbyen. Likevel blir de nektet å samle vann fra sin egen eiendom. Den israelske bosetningen like ved har derimot nok vann. Mens palestinerne betaler 35 shekel pr kubikkmeter vann, betaler de israelske naboene 3,40 shekel forteller Nasser.

Vann er en reussurs som ikke alle har like god tilgang til. I Susiya henter de vann med traktor for så å fylle sisternen. Foto: Leif Magne

Livet er helt avhengig av vann. Både mennesker og saueflokker trenger vann. Men vann er makt. Forskjellsbehandlingen gjelder i hele området. Palestinerne har ikke lov til å grave brønner, bygge sisterner eller vannledninger, mens israelerne har god tilgang til vannkilder på okkupert område.

- Det er 28 sisterner i området, men israelerne har okkupert dem og nekter oss adgang til det som er vårt landområde, forteller trebarnsfaren Nasser.

Far til Nasser, syttiårgamle Abu Jihad, er en av de eldste i landsbyen. Han sier det slik:

– Dette landet tilhører oss. Vi har papirer på at dette er vårt land. Jeg var født her, vokste opp her og har bodd her hele mitt liv. Vi har ikke noe annet alternativ. Flyktninger dør i Middelhavet. Vi vil bo på vår barndoms jord.

Som den eldste av familien Nawajah smiler han tappert til meg. Det er ikke lett å være bestefar med barnebarna på fanget og samtidig vite at han ikke kan gi et verdig liv i arv til sine etterkommere.

Også israelere gir støtte

Oppmerksomheten rundt Susiya vokste i fjor sommer. Det var en del av vårt oppdrag. Sammen med flere gode krefter klarte vi å avverge en rasering av landsbyen. I tillegg til stor internasjonal mediedekning og besøk fra ulike delegasjoner, ble det også arrangert store demonstrasjoner i Susiya.

Susiya for ever! Bilde av Leif Magne Helgesen foran i landsbyen. Foto: Patricia EAPPI

Fredag 24.juli 2015 kom åtte busslaster med israelere fra Jerusalem, Tel Aviv og nord i Israel for å vise sin støtte til landsbyen. Sammen med palestinere og besøkende fra flere land, ble det en varm vandring i solen med krav om at Susiya måtte bestå. Verdier som rettferdighet, menneskerettigheter og fred ble løftet fram.

En av dem som kom for å delta i demonstrasjonen var israelske Yigal Bronner fra Jerusalem. Han sa til meg at mange av hans folk ikke vet hva som foregår, eller de vil ikke vite. Det er lettere ikke å vite. Han fortsatte:

– Nøkkelen til fred er likhet. En person, en stemme. To personer under samme lov. Alle må være på samme nivå, uten forskjellsbehandling. Først da kan vi begynne å snakke om løsninger på konflikten.

Fremdeles sårbar!

Dessverre er Susiya fremdeles en sårbar liten landsby. Trusselen mot landsbyen er reell. Det kan se ut som om israelske myndigheter i dag tror at landsbyen er glemt og at de dermed kan sette i gang med den planlagte raseringen. Igjen skal en mulig rasering av landsbyen opp i det israelske rettssystem for å forsøke å banke gjennom en endelig avslutning.

Nylig besøkte en delegasjon fra det amerikanske konsulatet i Øst-Jerusalem landsbyen Susiya. De kom med en klar advarsel til Israel mot å foreta noen ødeleggelser i landsbyen. Det vil være «å krysse en rød linje og vil medføre en sterk internasjonal reaksjon» (sitat hentet fra «News from antiwar.com»).

Det at verdens øyne rettes mot Susiya er viktig både for landsbyens fremtid og for en mulig fred i området. Vi trenger at verden bryr seg om hva som skjer. Vi trenger dialogen på flere hold - politisk, religiøst og samtalene på grunnplan - for å verne om Susiya og hindre flere ødeleggelser og ytterligere vold på Vestbredden. Situasjonen i dag er ikke verdig verken for Israel eller det palestinske folk.

Under konstant trussel. Foto: Leif Magne Helgesen

Israel har mulighet til å vise et menneskelig ansikt. De har mulighet til å vise verden at de ikke bare er en okkupasjonsmakt som spiser mer og mer av palestinsk land. De har mulighet til å verne landsbyen Susiya og dermed begynne på et viktig arbeid med å avslutte okkupasjonen av Vestbredden. Det ville være en frigjøring både for det palestinske folk og for israelere. Begge parter er i dag preget av den langvarige konflikten.

Hvis Susiya blir jevnet med jorden vil 350 mennesker, hvorav over 150 barn under 16 år, se på at deres hjem og land blir tatt med makt. Da vil i tilfelle Israel igjen vise det ansikt som vi dessverre alt for ofte ser.

Det handler om landområder og mennesker som har bodd der i generasjoner. Det handler om muligheten til å leve sine liv slik de alltid har gjort. Det handler om familier og deres mulighet til å få leve sine liv i fred. Det som er hjem i dag kan være borte i morgen. Det vil skade både Israel og deres palestinske naboer.

Del innlegget

 
Facebook