Kirkens Nødhjelps blogg

Derfor vinner vi klimakampen

Kampen mot de menneskeskapte klimaendringene har vært preget av pessimisme, likegyldighet og motvind. Men i 2015 skjedde det noe. Vinden snudde. Her er fem grunner til hvorfor vi vinner klimakampen.

Før klimatoppmøtet i Paris gikk tusener klimapilegrim fra Svalbard til Frankrike. Press fra grasrota har vært med på å overbevise verdens politikere om at man må vise grønt lederskap.

Dette er noe så sjelden som en optimistisk klimatekst. Først, la meg starte med å understreke én ting. Det er for sent å stanse alle menneskeskapte klimaforandringer. De er allerede i gang, og de påfører mennesker tap og lidelse allerede i dag. Men hendelser og trender det siste året har likevel gitt meg et sterkt håp om at de mest alvorlige konsekvensene i fremtiden kan forhindres. 

Her er grunnene til at vi kan begynne å erstatte frykt med håp, pessimisme med optimisme, og apati med handling:

1. Klimautslippene har sluttet å øke.

Foreløpige tall tyder på at de globale klimautslippene sank i 2015. Og det er første gang i historien at klimagassutslipp har gått ned samtidig som økonomisk vekst har gått opp. Den viktigste grunnen til nedgangen er lavere klimautslipp i Kina. Estimater tyder på at utslippene sank mellom 3-4 prosent, som tilsvarer alle klimautslippene i et land som Polen. For Norges del har utslippene sunket hvert år siden 2010, selv om det viste seg at utviklingen i 2015 gikk i feil retning. Likevel ser det ut til at vi på globalt nivå for første gang lykkes med å skape økonomisk vekst, uten at det automatisk fører til utslippsvekst.

2. Fornybar energi vinner over fossil energi

Fornybar energi er i sterk vekst over hele kloden, og flere og flere steder har fornybare løsninger blitt billigere enn fossile løsninger. Dette er en av flere årsaker til at oljeprisen synker og investorene rømmer fra kullselskapene. I Norge ser vi at Oljefondet har valgt å selge alle sine kullaksjer, og mange av olje- og gassaksjene. Det er rett og slett ikke en lønnsom investering på lang sikt. Fornybar energi er derimot i farta og i januar åpnet første del av verdens største solkraftverk i Marokko.

3. Klimafornekterne taper

I årevis har det eksistert miljøer som benekter at klimaendringene er menneskeskapt. Selv om et overveldende flertall av forskerne er i mot dem har de holdt stand og spredt tvil i befolkningen. FNs klimapanels femte og foreløpig siste rapport kan imidlertid sies å ha slått de siste spikerne i kista til klimaskeptikerne. Fornekterne utgjør ikke lenger noen reell politisk trussel for klimakampen i de fleste land. I Norge har ikke klimafornekterne lenger fotfeste i noe politisk parti og de får mindre og mindre spalteplass i media. Nå har slagene blitt forvist til nettavisenes kommentarfelt.

4. Fattige land er bedre forberedt

Kirkens Nødhjelp med søsterorganisasjoner (Aprodev) og partnere, samt klimakaravanen, under den store klimamarsjen i Durban under klimatoppmøtet.
Kirkens Nødhjelp med søsterorganisasjoner (Aprodev) og partnere, samt klimakaravanen, under den store klimamarsjen i Durban under klimatoppmøtet.

Mens klimakampen i rike land i hovedsak kjempes bak skrivepulter og i møterom, kjemper man i fattige land mot klimaendringene på åkrene, i flyktningleirene og ved vannkildene. Det er her den menneskelige lidelsen er størst, og det er her urettferdigheten smaker mest bittert. Og etter som årene har gått har problemene blitt større og katastrofene har rammet oftere og hardere. Det er imidlertid én positiv utvikling å spore. Færre mennesker dør når katastrofen rammer. Her har FN og mange humanitære organisasjoner gjort en kjempejobb, men de største heltene er de fattige landene selv. Det er stater og lokalsamfunn som har tatt den største jobben med å minimere skadene fra klimakatastrofer.

5. Vi har fått en ny global klimaavtale

FNs klimakonferanse i Paris endte med en historisk klimaavtale. Foto:IISD.
FNs klimakonferanse i Paris endte med en historisk klimaavtale. Foto:IISD.

Den siste faktoren som gir håp for fremtiden er klimaavtalen fra Paris. Avtalen styrer mot en temperaturstigning på kloden som er lavere enn de fleste torde å håpe på, nemlig 1,5 grad. I tillegg sier den at alle har et ansvar, og at det er spesielt rike land som må bidra med mindre utslipp og mer penger. Avtalen er en marsjordre til alle verdens land om å brette opp ermene og begynne og handle.

Til slutt. Det at vinden snur, betyr ikke at klimakampen er over. Det gjenstår mange slag og vi må forvente alvorlige konsekvenser over hele kloden, særlig konsekvenser som rammer de fattigste. Men vi kan stanse klimakrisen hvis de som har mest, bidrar mest.

Del innlegget

 
Facebook