Kirkens Nødhjelps blogg

40 millioner streiket i Brasil

Mens verdens fokus er rettet mot Trumps første hundre dager, krigen i Syria, Brexit og valget i Frankrike, opplever Brasil sin største politiske og økonomiske krise på lenge. Og det sier ikke lite.

Selv om Brasil er nest største mottaker av norsk bistand og norsk næringsliv har store investeringer i landet får de store endringene i Brasil liten spalteplass i norsk presse. Når det største landet i Sør Amerika har store problemer og et nærmest delt folk kan dette få store konsekvenser for hele Latin-Amerika.

Siden OL i Rio i fjor, har mye skjedd. President Michel Temer tok over etter at Dilma Rouseff måtte gå av som en følge av det mange kaller et politisk kupp. Den nye regjeringen har fått i gjennom mange politiske reformer som på nytt vil øke fattigdommen og skape større forskjell mellom fattige og rike. Et av de mest dramatiske politiske vedtakene har vært å fryse utgiftene til helse, utdanning og sosiale tjenester på 2016-nivå i 20 år.

I forrige uke streiket ifølge landets fagforeninger nesten 40 millioner brasilianere mot en forringelse av arbeidernes rettigheter og mot en ny pensjonslov som vil skape store økonomiske problemer for mange millioner av pensjonister. Dette er en av de største streikene i Brasils historie.

Massedemonstrasjoner

Samme dagen som streiken, ble det gjennomført massedemonstrasjoner over hele landet mot regjeringen, Temer, og de politiske og økonomiske reformene regjeringen har gjennomført eller har planer om å gjennomføre. Mobiliseringen og demonstrasjonene ble fulgt opp under 1.mai-markeringene rundt om i landet.

Fra en av massedemonstrasjonene i Brasilia.
Fra en av massedemonstrasjonene i Brasilia.

I følge meningsmålingsinstituttet Datafolha er 71% av befolkningen i mot den nye pensjonsloven og 60% mener at det nye vedtaket om arbeidernes rettigheter bare kommer eierne til gode

Uken før gjennomførte urfolkene den største urfolksmobiliseringen noensinne mot regjeringens urfolkspolitikk. Mer enn 3000 urfolkrepresentanter demonstrerte utenfor parlamentet i Brasilia. Også urfolk har fått sine rettigheter svekket det siste året.

Angrep indianere

30. apri ble 13 personer fra indianergruppen Gamela utsatt for fysiske overgrep i et bakhold i landsbyen Bahias i Viana i delstaten Maranhão. I følge den katolske organisasjonen CIMI ble flere skutt og en fikk kuttet armen. Politiet var vitne til episoden uten at de brøt inn for å unngå vold. Den katolske organisasjonen CPT kan melde om økt vold mot urfolk og andre tradisjonelle grupper i delstaten. I det siste har 13 mennesker blitt drept i disse konfliktene.

En av de som ble skadet etter volden mot Gamela-gruppen
En av de som ble skadet etter volden mot Gamela-gruppen

Politiet er mer brutalt enn tidligere og det blir ofte unødvendige konfrontasjoner med politiet i de store demonstrasjonene. Jeg har selv vært til stede under en demonstrasjon og sett hvor sterkt politiet bidrar til å øke volden. I den demonstrasjonen var det flere politifolk enn demonstranter og politiet provoserte for så å arrestere en demonstrant lenge før selve demonstrasjonen hadde begynt. Etterhvert kastet politiet inn tåregassgranater og ei jente ble skadet i tumultene. Jeg opplevde at politiet i høy grad var medvirkende til at demonstrasjonen endte i konfrontasjon hvor politiet var unødvendig brutal.

På den siste meningsmålingen var 61% misfornøyd med regjeringen, 79% mente at president Temers regjering gjør en dårligere jobb enn forventet, mens bare 4% sa at regjeringen gjør en bedre jobb enn forventet.

På en av de siste meningsmålingen var det bare 4% som støttet president Temer. Presidenten på sin side bagatelliserte streiken med å si at mange holdt seg hjemme fordi det var umulig å komme seg på jobb når så mange transportarbeidere streiket.

Tilbakeslag etter Lula

Brasil som særlig under president Lula var en viktig internasjonal politisk aktør har nesten forsvunnet fra det internasjonale bildet. I denne perioden var det mange delegasjoner som besøkte Brasil for å se på de mange sosiale reformene som ble innført. Mange fikk levestandarden sin betydelig forbedret og politikken førte til at fattigdommen ble redusert og ulikhetene ble noe mindre. I dagens situasjon er det flere land som er bekymret for utviklingen i Brasil. Paven har stilt kritiske spørsmål til regjeringen og har besluttet at han ikke vil besøke Brasil under 300-års jubileet for Brasils skytshelgen Nossa Senhora Aparecida.

President Temer sine støttespillere er konservative og økonomisk sterke grupper knyttet opp til de det industrielle jordbruket som domineres av en godseierelite. Denne gruppen støttes en gruppe som representer konservative kristne og av våpenprodusentene. De politiske reformene som grunnloven fra 1988 la opp til og gjennomføringen av disse, særlig da Lula var president, førte til at både jordbrukseliten og våpenprodusentene har fått dårligere rammevilkår. Reformene som nå er gjennomført har styrket disse grupperingene. Regjeringen har brukt den økonomiske krisen som begrunnelse for disse endringene. En skattereform som i større grad beskattet de rikeste i Brasil ville være et alternativ til disse reformene.

Noen lyspunkter

Ser vi noen positive elementer i denne utfordrende situasjonen som aller mest rammer den fattige befolkningen?

Kampen mot korrupsjonen fortsetter selv om den nye regjeringen helst skulle sett at det motsatte skjedde. Det er opprettet saker mot 98 politikere fra de fleste partier. Alle nivåer er berørt. Hvis korrupsjonen kan bli bekjempet vil dette ha store positive konsekvenser for hele det brasilianske samfunnet. Mange er allerede fengslet og de store prosessene ruller videre.

Samtidig er det mange brasilianere som mener at det foregår en heksejakt mot Lula og at Lava Jato-prosessen (korrupsjonsskandalen) blir brukt som et middel for å få Lula bort fra den politiske scenen. Han leder klart i meningsmålingene til presidentvalget i 2018. Klarer opposisjonen å få ham dømt i korrupsjonssaken i forbindelse med statsoljeselskapet, vil venstresiden ha problemer med å stille med en kandidat med reelle vinnersjanser. Denne uken var det store demonstrasjoner til støtte for Lula i Curitiba hvor rettsaken foregår. Hans institutt ble nylig stengt av domstolen, noe som også kan svekke ham i kampen for å bli president. En interessant detalj er at dommer Sergio Moto, som leder korrupsjonsskandalen uten parti, ser ut til å kunne konkurrere med Lula i en andre valgomgang. Foreløpig er han uten parti og foreløpig er han ikke kandidat. Men dette stiller jo også rettsaken i et spesielt lys.

De store mobiliseringene og streikene viser at folk er villige til å kjempe for sine rettigheter. Fagforeningene, de sosiale bevegelsene, de frivillige organisasjonene og mange av kirkene (både den katolske og den Lutherske) står sammen i kampen for å bevare demokratiet og folks rettigheter. Selv om den brasilianske eliten har store ressurser, har folket vist vilje til å kjempe mot en negativ politisk utvikling. Mange av de aktørene Kirkens Nødhjelp har støttet i mange år, er viktige aktører i kampen for et mer rettferdig Brasil.

Del innlegget

 
Facebook