Kirkens Nødhjelps blogg

Å sette sin neste i sentrum

Snart er 40 000 konfirmanter og andre bøssebærere i sving for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelp. Fasteaksjonen er blitt en viktig tradisjon og et tydelig uttrykk for at faste både handler om åndelig refleksjon og engasjement for andre.

For et par år siden skulle jeg ha en preken på askeonsdag – og satt hjemme og forberedte meg. Det ga gode muligheter til å følge med på radio – vi kvinner er jo som kjent gode til å gjøre flere ting samtidig. På P2 var flere interessante program om faste og fastetradisjoner, men av intervjuobjektene var det ingen med tilknytning til det største trossamfunnet i Norge – Den norske kirke. Og Kirkens Nødhjelp og vår tenkning rundt «den rette faste» fra Jesajas var helt fraværende.

For en som i mange år har arbeidet mye med å utvikle fastetradisjoner på norsk og luthersk grunn var dette en nedtur. Ikke et vondt ord om Den katolske kirke, på verdensbasis er den langt større enn vår lutherske familie. Og det er kanskje ikke så underlig at vi ikke blir regnet med heller. I sin bok: Merkedager og gamle skikker sier Per Holck at «fastetiden ikke hører med i den protestantiske kirken».

Det er nok riktig at fasten var viktigere i Norge i katolsk tid, men faste er vanlig i de aller fleste religioner. Det er en tid forbønn og refleksjon, rensende prosesser og åndelig fornyelse. I noen religioner dropper man enkelte matvarer som kjøtt på bestemte dager mens muslimene i sin faste Ramadan, avstår fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang.

Fastetiden er en viktig del av det norske kirkeåret. Og i år er det faktisk 50 år siden den første fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp. Helt fra starten i 1967 har vi vært opptatt av at fastetiden skal være mer enn en tid for åndelig refleksjon. Det er derfor vi har løftet fram Jes 58 der profeten sier at den fasten han har valgt er «å sette undertrykte fri», «dele brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus» Og vi har minnet om den kjente salmestrofen «Handling og bønn må bli ett» (NoS 13 Pris være Gud 674).

I løpet av årene som er gått er det ikke tall på hvor mange lilla fastebøsser som er delt ut. Vi har utarbeidet ressursmateriell til bruk i fastetiden for både barn, konfirmanter og voksne. Og de siste årene har stadig flere menigheter tatt i bruk Regnbuebønn i de sju ukene fra fastelavn til påske.

På midten av 80-tallet fikk fasteaksjonen et oppsving. Da gjorde mange menigheter fasteaksjonen til konfirmantenes tjenesteaksjon og slik er Kirkens Nødhjelps fasteaksjon blitt den nest største dør-til-dør aksjonen i Norge, bare NRKs TV-aksjon er større. De som har sans for tall har regnet ut at over en million bøssebærere har vært med på fasteaksjonen og besøkt husstander over hele Norge.

I år er det flere gode grunner til at Kirkens Nødhjelps fasteaksjon bør bli mer synlig. Den nasjonale komiteen for reformasjonsmarkeringen, med preses Helga Haugland Byfuglien i spissen, har besluttet at fasteaksjonen er reformasjonsmarkeringens diakonale prosjekt. Årets aksjon har overskriften «Ja, vi elsker dette vannet». Og vi retter fokus mot alle menneskers rett til rent drikkevann. Dette har klar sammenheng med to av temaene for reformasjonsmarkeringen: «Skaperverket er ikke til salgs» og «Mennesker er ikke til salgs».

Men det har også er tydelig forbindelse til hovedtemaet for reformasjonsmarkeringen – «Nåde». Derfor har vi i år tatt med teksten fra Luk 4, 16-18 i ressursmateriellet vårt. Der leser Jesus fra bokrullen med Jesajas-teksten:

Herrens Ånd er over meg,
For han har salvet meg
Til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
At fanger skal få frihet
Og blinde skal få synet igjen.
For å sette undertrykte fri
Og rope ut et nådens år fra Herren.

Nylig har vi i Kirkens Nødhjelp har fått alarmerende meldinger om hungersnød i Sør-Sudan, tørke i store deler av Sahel, og millioner av mennesker som er drevet på flukt i området rundt Tsjad-sjøen. Det ser heller ikke ut til at det blir slutt på krigshandlingene i Irak og Syria med det første. Ja, i år trenger vi virkelig en faste der vi setter vår neste i sentrum.

Del innlegget

 
Facebook