Kirkens Nødhjelps blogg

Bruk den største pengesekken

Børge Brende og Kjell Roland etterlyser modige investorer som vil løfte næringslivet i fattige land. De trenger ikke lete lenge. Finansminister Siv Jensen sitter på den største pengesekken.

Børge Brende fra en klimadebatt hos Kirkens Nødhjelp i 2007. Foto: Kirkens Nødhjelp.

Utenriksminister Børge Brende og administrerende direktør i Norfund, Kjell Roland, skriver i Aftenposten 7. september at investeringer i utviklingsland er det viktigste Norge kan bidra med for å redusere fattigdom i verden. De viser til at Norfund gjennom de siste 20 årene har bidratt til å utvikle infrastruktur, fornybar energi og arbeidsplasser gjennom sine kommersielle investeringer i utviklingsland.

Vi er enige i at Norfund har bidratt med mye bra. Norfunds pengesekk er derimot liten i den store verden. Men Norge har en annen pengesekk – verdens største av sitt slag; Oljefondet. Det kontrolleres for øyeblikket av Brendes regjeringskollega Siv Jensen og Finansdepartementet. Jensen sier nei til at fondet skal kunne investere mer i utviklingsland og fornybar energi ved å åpne for investeringer i unotert infrastruktur. Brendes parti, Høyre, sier også nei i Stortinget. Det er rart, all den tid Brende og Rolands innlegg er en stor anerkjennelse av slike investeringer. I tillegg vil dette kunne gi fondet en svært god avkastning.

Blindspor

Vi blir ofte møtt med motargumenter om at oljefondet ikke skal brukes politisk eller til særinteresser. Det er et blindspor. Dette handler om å lytte til finansielle eksperter, inkludert Norges Bank selv, som påpeker hvor lukrativt dette markedet er. Vi anerkjenner at oljefondet vil måtte starte med slike investeringer i nære og kjente markeder. Men etter hvert som fondets forvaltere bygger sin kompetanse, vil også mulighetene øke for å investere mer i sør, til en risikojustert avkastning. Det vil også bidra til å spre oljefondets investeringer, noe som senker fondets samlede risiko. I tillegg vil slike investeringer kunne bidra til å skape arbeidsplasser og utvikling på samme måte som Norfund, som Brende med rette er begeistret for.

Dersom Brende og regjeringen virkelig ville ha gjort en forskjell gjennom å mobilisere kommersielle investeringer i utviklingsland, hadde de ikke trengt å se lenger enn til oljefondet. Den sjansen lot de gå i vår. Vi oppfordrer regjering og Storting til å gripe denne muligheten i neste stortingsperiode. Om oljefondet får lov til å la 5 prosent av sine investeringer gå til infrastruktur og fornybar energi utenfor børsene i utviklingsland, vil det skape vekst på et helt annet nivå enn hva som er mulig med Norfunds begrensede midler. I tillegg vil det kunne senke verdens utslipp av klimagasser med 35 ganger det Norge slipper ut hvert år. Da snakker vi virkelig utviklingseffekt.

Del innlegget

 
Facebook