Kirkens Nødhjelps blogg

Drømmen om Europa

Varmegradene stiger mot det uanstendige. Klær er til som beskyttelse mot solen som gjør alt for å vri deg som en klut. Mens det i nord er om å gjøre å ha en altan som er solvendt, er skyggen det som gjelder i sør. Jeg har tatt en tur til Balkan. Det er som å komme hjem siden jeg oppholdt meg her noen år i begynnelsen av dette årtusen. Her kan varmen om sommeren bli like utfordrende som kulden om vinteren.

Drømmen. Foto: Leif Magne Helgesen.

Jeg besøker en flyktningleir i Presovo, helt sør i Serbia, på grensen til Makedonia. Det er en varm busstur på seks timer fra Beograd. Serbia har siden juni 2015 vært et transittland for flyktninger. Mer korrekt er det å kalle dem med en samlebetegnelse `migranter`, siden de har ulike kriterier for å være på vandring. Felles for dem er drømmen om et liv.

De første som reiste mot Europa i 2015 var unge menn fra familiene. De ble brukt som ´speidere` for å sjekke om reiseruten var trygg og målet mulig. Da de gav grønt lys, kom resten av familiene etter. I dag består leiren i Presovo av både store og små. En mor viser stolt frem sin nyfødte datter som ligger i en vogge. En annen mor viser frem sitt barn som ble født i skogen for fire måneder siden.

Hun er født i skogen i Europa i 2017. Foto: Leif Magne Helgesen.
Hun er født i skogen i Europa i 2017. Foto: Leif Magne Helgesen.

Som prest på Svalbard bruker jeg helikopter for å besøke bosetningene på øygruppen. Det er satt ut depoter med drivstoff flere steder slik at helikoptrene kan nå lengre ut i havet for å hjelpe dem som er i nød. Men det finnes en grense, en grense hvor en når så langt ut at en ikke kan returnere. Slik er det for migrantene som vandrer mot Europa. Mange har brukt alle sine penger på profesjonelle smuglere som betaling for hele reisen eller etapper. Mange har blitt utsatt for psykiske og/eller fysiske overgrep på vandringen. Noen har mistet familiemedlemmer på veien. Ved å returnere mister de det viktigste. De mister æren.

Med æren forsvinner siste rest av verdighet. Tar du æren fra et menneske, tar du livet. De har satset alt. I verste fall er de villige til å ofre livet. Mange har passert ”the point of no return”.

I en nedlagt tobakksfabrikk i Presovo er det plass til 1200 migranter. Noen ankommer samme dag som jeg. De ankommer i busser eskortert av serbisk politi. Andre har vært der i opptil ett år. Felles for dem er at de er illegale migranter siden de ikke har søkt asyl. De er på vei videre, man har strandet i Serbia.

Det er en utfordring når antallet uregistrerte personer i Europa øker. Det gjelder kvinner og menn, men også barn som mister viktige år med skolegang. Tidligere har romfolket vært den gruppe som har vært uregistrert, et folk uten land og status. Hvor mange romfolk det er på Balkan, er det ingen som vet helt eksakt. I dag tar migrantene fra sør og øst over romfolkets uverdige status.

I hovedsak forteller migrantene positive historier på hvordan de blir behandlet i Serbia. Verre er det med det de forteller fra Bulgaria og Ungarn. Der har mange blitt banket opp av politiet og blitt fratatt sine penger av korrupte tjenestemenn.

”Jeg trodde ikke at folk i Europa kunne gjøre slikt”, sier en ung mann fra Afghanistan til meg mens han forteller om da han som en del av en gruppe ble banket opp i Bulgaria. De ble gitt elektriske sjokk av en elektriskpistol og slått med politikøller. Pengene og klokker ble tatt fra dem. Han følte det som om han var i en ond drøm, men drømmen var virkelig.

Barnetegning forteller et budskap i Presovo. Foto: Leif Magne Helgesen.
Barnetegning forteller et budskap i Presovo. Foto: Leif Magne Helgesen.

Noen tjener mye penger på å smugle migranter. Smuglerne er både organisert og lokale enkeltprofitører. Europol regner med at 90% av migrantene som ankommer Europa på illegalt vis, har benyttet seg av organiserte menneskesmuglere. Denne mafiavirksomheten gir anslagsvis 6 mrd euro per år. Det er skattefrie penger.. Profitten er høy, og risikoen liten.

Migrantene jeg snakker med forteller at de ikke kan returnere. Det er for farlig. Mange har flyktet fra Taliban og IS. Andre har lagt ut på reise grunnet fattigdom og drømmen om et anstendig liv for seg og sine barn. Det er ikke ulikt grunnen til at våre forfedre dro over Atlanteren for litt over hundre år siden. Med klimaendringer som en ukjent faktor i tiden fremover vil tørke og flom kunne bringe flere på flukt.

Hvordan bevare menneskeverdet og hindre at Europa blir en slagmark i årene fremover? Vi kan ikke ta imot alle. Det vet vi. Det er ikke alle som har gyldig grunn til opphold. Samtidig må hvert enkelt menneske behandles med verdighet og respekt. Det er utfordringen.

Den norske ambassade i Beograd har brukt betydelige midler på å støtte byggingen og driften av de 18 leirene som er i Serbia (rundt 60 mill NOK i 2015-16, i følge tall fra ambassaden). Det er et viktig bidrag for å hjelpe lokale myndigheter til å mestre situasjonen. Samtidig viser det at norske myndigheter prøver å demme opp mot at migrantene skal nå våre egne grenser. Situasjonen som oppstod ved Storskog i Finnmark viser at vi fort blir grepet av panikk når vi blir direkte utfordret på egen mark. Det er derfor viktig med et Europeisk samarbeid og avtaler for å hindre at humanitære overgrep skjer slik migrantene forteller fra Bulgaria og Ungarn. Det skaper bare udetonerte bomber av hat som gjør Europa til et uttrykt sted.

Del innlegget

 
Facebook