Kirkens Nødhjelps blogg

Du trenger ikke redde verden

I sosiale lag blir jeg litt kleint presentert som en som redder verden. Ofte svarer jeg eplekjekt at jeg kan gjøre hva jeg vil. Det betyr ikke noe hva jeg gjør i mitt eget liv så lenge vi sammen jobber med å endre strukturene som skaper og vedlikeholder urettettferdighet og fattigdom.

Et problem som vi må håndtere er den raskt voksende økonomiske ulikheten i verden. Noen tall: De åtte rikeste mennene i verden har like stor formue som den fattigste halvdelen av jordas befolkning. I Sverige tjener de 10 prosent rikeste like mye som de 40 prosent fattigste, noe som kanskje er et sunt tall. I Sør-Afrika tjener de 10 prosent rikeste 7 ganger mer enn de 40 prosent fattigste, med de problemene det medfører.

Fra historien vet vi at den mest effektive politikken man kan føre for å redusere ulikhet – sånn bortsett fra krig og pest – er å prioritere sosiale utgifter (helse, utdanning, velferd), innføre progressiv beskatning, øke minstelønn og støtte til fagforeninger. Dette er det bred enighet om i norsk politikk, men det er dessverre ikke gjengs ellers i verden.

Utviklingsland som ønsker å innføre dette jobber i motvind. Det er hull i bøtta. Penger flyter på lovlig og ulovlig vis ut av fattige land gjennom kapitalflukt, betjening av råtten gjeld, korrupsjon, urettferdige handelsbetingelser og mye annet. Vi har et ansvar for å tette hullene.

Bedre skattesystem

Det kanskje viktigste vi kan gjøre er å oppgradere verdens skattesystem slik at flernasjonale selskap betaler skatt etter hvor verdiene produseres. Norge må støtte oppgraderingen av FNs skattekomite til et internasjonal organ slik at utviklingsland får en plass ved bordet. Vi må oppfylle løftene våre og doble bistanden til mer effektiv skatteinnkreving i utviklingsland. Dette er veldig effektivt. En krone brukt på futen har gitt opp til 1000 kroner i statskassa. Og, vi må selv sørge for mer åpenhet ved å innføre effektiv land for land rapportering (oversikt over hvem som har stem for LFL) og åpne registre over hvem som eier hva.

Vi må sikre oss mot nye gjeldskriser ved å få på plass regler for ansvarlig långivning og en uavhengig tvisteløsning for land som havner i betalingsproblemer. Vi kan ikke tillate at folk ender opp med ansvar for illegitim gjeld, eller at betjening av lån prioriteres over oppfylling av et lands grunnleggende forpliktelser overfor egen befolkning. Slett U-landsgjelda har lagd en oversikt over hva de ulike partiene mener om gjeld.

Omfordeling

Samtidig ligger en stor del av ansvaret ligger på utviklingsland. Omfordeling er avgjørende for å bekjempe fattigdom. Et eksempel, dersom India reduserte den økonomiske ulikheten i landet med en tredjedel ville mer enn 170 millioner mennesker ikke lenger være fattige. Tanzania kunne med effektiv skattlegging kreve inn 17 milliarder kroner mer i året; nok til å doble helsebudsjettet eller tredoble utgiftene til utdanning. I følge Center for Global Development kan noen utviklingsland avskaffe ekstrem fattigdom (under $1,9 dagen) ved å skattlegge de rike og omprioritere utgifter til forsvar og subsidier til fossil energi. Den samme rapporten understreker at vi ikke kan lene oss på økonomisk vekst alene. I et tankeeksperiment fremskrives dagens vekst. De fleste land har ikke avskaffet ekstrem fattigdom før i 2048. Et land som Malawi er ikke i mål før i 2073. Legg til at stor ulikhet hemmer økonomisk vekst, fremmer konflikt og uthuler samholdet i samfunnet så er det åpenbart at uten fordeling kommer vi ikke langt.

Du trenger ikke redde verden – men sammen må vi holde politikerne ansvarlig for å tette hullene i bøtta.

Del innlegget

 
Facebook