Kirkens Nødhjelps blogg

Gazas barn

Det meste er forskjellig, men mye har barna på Gaza allikevel til felles med norske barn: De besitter de samme grunnleggende behov, ønsker og drømmer.

En kvinne peker på det som en gang var en helsestasjon. Gaza, 2015. Foto: Kirsti Næss/Kirkens Nødhjelp

Over 45% av Gazas befolkning er barn. En tredjedel av dem er under- eller feilernært. Dødeligheten for barn under fem år er nå på hele 28 per 1 000. Over 37% av barna tisser på seg om natten som følge av psykososialt stress og traumer. Dette er bare en del av utfordringene for Gazas barn. Hvilken fremtid venter for dem?

Det er snart 10 år siden den israelske blokaden av Gazastripen ble innført. Tre kriger er blitt utkjempet siden, og blokaden har gjort gjenoppbyggingen svært krevende. I løpet av denne perioden har situasjonen for Gazas innbyggere forverret seg betraktelig. Ifølge UNOCHA har nå 1,2 millioner av Gazas totale befolkning på 1,9 millioner behov for humanitær assistanse. 47% av Gazas familier lever med manglede matvaresikkerhet. Som alltid er følgene av konflikt, krig og fattigdom spesielt store for de minste.

Forutsetningene for at Gazas barn skal få oppfylt sine behov, ønsker og drømmer er svært dårlige. Med en arbeidsledighet på 43% - verdens høyeste ifølge Verdensbanken – sier det seg selv at de fleste foreldres økonomiske situasjon er krevende. FN fastslår at humanitær hjelp er helt nødvendig. Men kun 26,1% av midlene som trenges for å adressere de humanitære behovene er dekket for inneværende år. Fortsetter den negative utviklingen kan Gaza være ubeboelig innen 2020.

Den humanitære situasjonen på Gazastripen kommer i bakgrunnen i en tid hvor konflikten i Syria er den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig, og over 20 millioner mennesker i Afrika risikerer å sulte i hjel. Dessuten er situasjonen vanskelig å ta inn over seg for «hvermannsen». For mange av oss har den israelske okkupasjonen vært en del av verdensbildet som vi har vokst opp med – den har tross alt vart i 50 år nå - og lite tyder på at en løsning er i sikte. Også fordi motsetningene i det palestinske samfunnet er store og bidrar til en ytterligere vanskelig situasjon for befolkningen.

Konflikten mellom Israel og Palestina bringer dessuten opp sterke følelser i deler av den norske befolkning. Gjennom min jobb i Kirkens Nødhjelp mottar jeg stadig eposter fra folk som lar seg opprøre over at vi som en kristen organisasjon jobber for palestinske rettigheter. Vi beskyldes blant annet for å «være på lag med islamistene». Det er lenge siden jeg lot meg sjokkere av slike meldinger, men jeg kan aldri slutte å undre meg over dem. For dem som er opptatt av bibelens ord, har ikke barna på Gaza den samme verdien som våre barn?

Under mine flere Gaza-besøk føltes kontrastene til min egen femårings realiteter overveldende. Mens min guttunge lekte velfødd og lykkelig i Jerusalem - bare et par timers kjøretur unna – var ungene jeg møtte på Gaza-stripen preget av krigsopplevelser, dårlig ernæring og manglende muligheter. Mye har barna på Gaza allikevel til felles med norske barn: De besitter de samme grunnleggende behov, ønsker og drømmer.

For oss som har vært på Gaza er møtet med menneskene nemlig det som sitter igjen. Det er individer bak den grimme statistikken. Det er lille Ali på fjorten måneder, det er Nada på seks måneder, det er Mohammed på fem år, det er Sabah på seks år. Det er jenter og gutter som er slående like dem jeg daglig møter i barnehagen her hjemme. Og det er mødrene deres. Mødre som like intenst ønsker et godt liv for sine barn som jeg ønsker for mitt. Jeg har møtt dem og hørt historiene deres. Historier som ryster et norsk mamma-hjerte.

Jeg har også møtt imponerende helsepersonell som gir alt for å bedre helsetilstanden til småbarna og mødrene deres under særdeles krevende tilstander. Med strømtilførsel kun 6 timer per døgn blir drift av sykehus og helsestasjoner ikke bare en praktisk utfordring, men også svært kostbart. Kirkens Nødhjelps helsepartnere på Gaza bruker store deler av sine budsjetter på drift av de livsnødvendige generatorene. Penger som ellers kunne gått til å behandle. Al Ahli Arab Hospital og Department of Service to Palestinian Refugees som driver helse- og ernæringsarbeid for barn og mødre har utspring i de lokale kirkene. For dem er det de mest sårbare og trengende som står i fokus. De er bevisste på sitt verdigrunnlag og er opptatt av å sikre verdigheten til dem de behandler.

Kirkens Nødhjelp har adressert nød og urett i 70 år. Vi jobber ut ifra det humanitære imperativ – det vil si å redde enkeltmenneskers liv, lindre nød og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn, religion eller politisk tilhørighet. Og vi forholder oss til Folkeretten og menneskerettighetene. Det er dette som styrer vårt arbeid. Etter å ha jobbet med palestinske organisasjoner siden 1950-tallet vet vi at den krevende situasjonen gjør spesielt de unge sårbare for ekstremisme og desperate løsninger. Ingen fødes som ekstremister. Men jo mer desperat situasjonen er, jo lettere blir de ofre for ekstremisme. Derfor er det også viktig å ha dette i tankene i vårt arbeid.

Uansett hvor krevende det politiske bildet er må Kirkens Nødhjelp fortsette å være tydelig på uretten som begås. Vi må fortsette å sette fokus på menneskene som rammes på Gaza og de rettighetene de har. Bare på denne måten kan vi være med å sikre menneskelig verdighet og demme opp for mer konflikt.

Del innlegget

 
Facebook