Kirkens Nødhjelps blogg

I Tsjadsjøen vokser fiskene

«Så mange lik er kastet i Tsjadsjøen at fiskene har vokst seg store og tykke» er noe av det første vi får fortalt da vi ankommer Maroua, den største byen i provinsen «Ekstreme nord» i Kamerun.

Kollegaene Hervie og Frank fra det Lutherske Verdensforbundet inspiserer det tørre elveleiet.

Provinsen grenser mot Tsjadsjøen med sine øysamfunn av fiskere og handelsfolk som ferdes mellom fire land rundt sjøen: Tsjad, Niger, Nigeria og Kamerun. Men sjøen tørker inn, så store deler av provinsen utgjør et tørt og ublidt landskap.

Frisone for de lovløse

Her ferdes Boko Haram sine fotsoldater. Vannveiene er smugleruter for våpen, narkotika og annet gods som gir inntekter til opprørerne og deres brutale krigføring. Her opererer de kriminelle, kaos og lovløshet gir gode muligheter for dem som driver på siden av loven, slik som jegere fra Somalia og Sudan. De jaker på elefanter og andre eksotiske dyr i den store Wasa-skogen, et nasjonalreservat som ikke lenger blir tatt hånd om av myndighetene, men som er de lovløse sin frisone.

I dette området utspiller det seg en humanitær katastrofe. I nabolandet Nigeria er 2,4 millioner mennesker på flukt i eget land fra Boko Haram  eller fra kryssilden som oppstår i kampene med det nigerianske militæret. 80 000 nigerianere har flyktet til Kamerun. FN advarer om at 500 000 barn i området er i akutt fare for å dø av feilernæring.

Det er en fattig og folkerik provins de har flyktet til. Her bor det over 4 millioner innbyggere i en lite vennlig natur. Det er tørt og utarmet. Elven som renner gjennom området er tørr store deler av året og på min reise ser jeg folk spa i elvebunnen for å finne skittent vann. Konflikten har spredd seg til Kamerun og 200 000 kamerunere er også på flukt, internt fordrevet i eget land.

Minawao flyktningleir ligger i en fattig og folkerik provins. Foto: Gudrun Bertinussen.
Minawao flyktningleir ligger i en fattig og folkerik provins. Foto: Gudrun Bertinussen.

Rekrutteres til Boko Haram

Jeg møter «Fatima» i Minawao flyktningleir foran teltet sitt med datteren på armen. Hun har bygget en liten peis foran teltet, små leirblokker oppå hverandre i en sirkel. Hun er fra Banki-landsbyen på grensen mellom Nigeria og Kamerun, og flyktet over grensen for noen uker siden. De fleste jeg møter er fra denne eller omkringliggende landsbyer.

Fatima med sin datter på armen foran teltet sitt i Minawao.
Fatima med sin datter på armen foran teltet sitt i Minawao.

Hun står med datteren på armen og smiler til oss. Hun forteller at det ikke er mat i området. Nye kartlegginger i området viser at foreldres største frykt nå er matmangel. Mens barnas største frykt er å komme bort fra foreldrene. En annen flyktning forteller meg at nesten alle de nyankomne til leiren er fra Kanuri-stammen, de flykter også fra militæret som er på fremmarsj mot Boko Haram. De blir mistenkt for å være Boko Haram-sympatisører. Grensen til Nigeria er stengt for handel, og det forverrer den økonomiske situasjonen. Grenseområdet er lovløst og Boko Haram får inntekter fra kidnappinger av mer velstående kamerunere.

Mange unge fra Kanuri-stammen er rekruttert til Boko Haram. Mangel på jobber, på muligheter, og fattigdom gjorde det lett for karismatiske ledere med penger å rekruttere ungdommen da Boko Haram hadde oppdrift. Andre har blitt truet og rekruttert til Boko Haram med makt. Kvinner og barn blir brukt som «kamikaze krigere» – selvmordsbombere. Boko Haram angrep et muslimsk gravfølge sist år. Det forvirrer befolkningen og skremmer også de muslimske stammene. For noen år siden ble kona til en fremstående kamerunsk minister kidnappet, men samtidig ble også landsbyens øverste muslimske leder kidnappet. «Muslimske predikanter som kom tilbake fra utdanning i Saudi Arabia predikerte ekstremisme, ingen stoppet dem før det var for sent. Mange ble rekruttert og fattigdommen bidro til at disse fikk følgere, forteller en leder for en lokal organisasjon meg, «nå vil mange ut når de ser kaoset som har oppstått».

Boko Haram på defensiven

Nigeriansk og kamerunsk militær er på offensiven for å drive Boko Haram ut av sine områder. Sivilbefolkningen, kvinner og barn, befinner seg midt i konfliktsonen. De legger ut på flukt fra krig og sult og kommer hit til Minawao flyktningleir hvor FN sammen med lokale og internasjonale hjelpeorganisasjoner er tilstede og det er tilgang på mat, vann og husly.

De fattige kamerunske landsbyene har tatt imot internt fordrevne, men presset på vannkilder og mangel på mat fører til konflikter mellom lokalbefolkningen og flyktningene. Jeg får høre at det er mange internt fordrevne og flyktninger i grensetraktene. Mens Fatima har klart å ta seg til Minawao flyktningeleir, er det andre som blir hindret av farlige veier og militæret som ikke klarer å skille sivile fra sine motstandere.

Joseph Monglo Dominique, leder for CAPDI-EFLC, den diakonale hjelpeorganisasjonen til den lutherske broderkirken i Kamerun.
Joseph Monglo Dominique, leder for CAPDI-EFLC, den diakonale hjelpeorganisasjonen til den lutherske broderkirken i Kamerun.

Jeg møter også Dominique, leder for de diakonale programmene til broderkirken i Kamerun. Han advarer mot matmangelen og er sjokkert over hva han har sett. «Jeg har kommet over flyktninger som jobber i jordbruket og får bare bladene på løkene de høster i betaling. Det er det lite næring i. Kvinner og barn jobber mot slik slett betaling. Det viser hvor sårbare disse menneskene er».

Hjelpearbeidere tør ikke

Det er en kompleks krise som utspiller seg helt nord i Kamerun. Krig og konflikt, tørke og miljøødeleggelser, ulikhet, korrupsjon og dårlig styring over mange år. Mens Kamerun er et land hvor over 80% av barna går på skole i gjennomsnitt, er det i den aller nordligste provinsen bare litt over 40% som går på skole. Veier og infrastruktur er dårlig. Det «ekstreme nord» har vært underutviklet i mange år og står derfor veldig dårlig rustet når tørken også rammer. Det er stor vannmangel, og vannmangelen er forsterket av mangel på vedlikehold av brønner. Mange brønner står ubrukte, fordi man mangler deler til defekte pumper. Korrupsjon og dårlig styring forverrer krisen i et land som ikke er av de fattigste i Afrika. Skal liv reddes er det ikke nok med de internasjonale hjelpeorganisasjonene, men også myndighetene selv i landet må gjøre mer.

I kampen mot Boko Haram er grensen mot Nigeria stengt. Svært få internasjonale hjelpearbeidere arbeider i området, det er for farlig. De fleste hjelpearbeidere er fra naboland, Elfenbenskysten og Tsjad, men heller ikke de er trygge. Fem ansatte fra FN ble drept på grensen for noen uker siden, og etter det blir det sterkt advart mot å dra nærmere enn 15 km fra grensen mot Nigeria. Det er heller ikke trygt for kamerunske ansatte her, for kidnappingsfaren gjelder også dem. Og i Tsjadsjøen vokser fiskene.

Del innlegget

 
Facebook