Kirkens Nødhjelps blogg

Noas ark på Svalbard

Longyearbyen har vært et samfunn preget av kulldrift. Det sorte gull, kullet, har vært hovednæringen. I over hundre år har vi tatt ut rikdommer fra fjellet. Fjellene rundt Longyearbyen er som en sveitserost med mange åpninger og tuneller etter hardt arbeid og slit.

Frøbanken på Svalbard.

Et av hullene i fjellet er annerledes. Der handler det ikke om å ta ut rikdommer, men å lagre noen av naturens skatter. Siden februar 2008 har frø fra hele verden blitt lagret i tre store lagerhaller 120 meter inn i fjellet i det som kalles ”Svalbard Globale frøhvelv”.

Livet er sårbart. Det vet vi dessverre mye om. Livet er sårbart for mennesker. Men livet er også sårbart for dyr, fisker, fugler og planter.

I Bibelhistorien leser vi om Noa som bygde en ark for at mennesker og dyr skulle overleve flommen. I dag er det bygd en iskald ark i gruvefjellet. Det er en moderne ark hvor frø oppbevares i -18°C. Hensikten er å sikre den globale matproduksjonen mot klimaødeleggelser, konflikter, plantesykdommer og ulike katastrofer.

Frøhvelvet har konsekvenser for oss, det har konsekvenser for den fattige verden, og det har konsekvenser for våre etterkommere. Hvelvet inne i fjellet er en forsikring for fremtiden. På Svalbard er verdens største samling av frø fra planter som vi mennesker er avhengige av for å leve.

Jeg hadde selv æren av å bære inn en boks med frø ved åpningen av hvelvet i 2008. Det var frø fra Korea. Frø fra hele verden har blitt båret inn i fjellet ved Longyearbyen. Side om side ligger frø fra land som er i fred med hverandre, men også fra land som er i konflikt. Slik er frø både fra Nord- Korea og Sør-Korea lagret i hvelvet. Det gir håp for fremtiden!

I 2015 ble det hentet ut frø fra Frøbanken på Svalbard for første gang. På grunn av krigen i Syria ble det problemer med Aleppos frøbank. Bomber var i ferd med ødelegge Syrias matfat. Derfor ble det gjort et uttak fra banken på 116.000 frø. I februar 2017 ble det levert tilbake frø fra Syria som skal sikre at matproduksjonen i ”den fruktbare halvmåne” kan komme raskere i gang etter krigen.

En viktig grunn til at frølageret ble lagt til Svalbard, var fravær av militære konflikter og det stabile klimaet. Nå opplever vi at klimaet er i endring. Det fører til at permafrosten tiner. Derfor er det satt i gang sikring av tunnelåpningen slik at vann ikke skal trenge inn i hvelvene. Det eneste sikre er at ingenting er sikkert. Vi må gjøre alt for å minske de negative sidene av det som skjer rundt oss.

Det vi finner av matvarer i nærbutikken er ingen selvfølge. Det er ulike farer som truer. Menneskeskapte ødeleggelser og naturens svingninger. Som mennesker kan vi sette negative spor etter oss. Men det er også håp. Vi kan sette positive spor og være med å skape en fremtid. Det globale frøhvelvet på Svalbard er et viktig steg i riktig retning.

Da kan vi synge bordverset som en bønn om håp for fremtiden:

”Lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra”.

Del innlegget

 
Facebook