Kirkens Nødhjelps blogg

Norge skulker klimadugnaden

Norge gjør ikke sin del av jobben for å nå målene i Paris-avtalen. Norges årlige klimabistand har de siste årene gått ned, stikk i strid med Paris-avtalen.

Fra flommen i Sørøst-Asia i 2009. Foto: Ingunn Gihle / Kirkens Nødhjelp.

Dette viser en fersk rapport fra Kirkens Nødhjelp, ForUM for utvikling og miljø, Regnskogfondet og WWF Verdens naturfond, kun én uke før klimaforhandlingene begynner i Tyskland. I 2014 lå den norske klimabistanden på 5,9 milliarder kroner, mens den i 2016 er helt nede på 4 milliarder kroner. Det betyr at Norge har redusert sin klimabistand med en tredjedel de siste tre årene.

Samtidig har verden i 2017 vært vitne til utallige klimarelaterte katastrofer. I sommer var 20 millioner mennesker avhengige av akutt nødhjelp for å overleve en tørke i Øst- og Nord-Afrika. Den verste humanitære katastrofen i FNs historie. Tidligere i år rammet en flom 40 millioner mennesker i Sørøst-Asia. En tredjedel av Bangladesh lå under vann. Orkanene i Karibia og skogbrannene i USA og Sør-Europa har ført med seg store ødeleggelser.

De fattigste rammes hardest

De planlagte klimatiltakene som er meldt inn til FN gjennom landenes nasjonalt fastsatte bidrag, representerer kun en tredjedel av de utslippskuttene som trengs for å holde oppvarmingen godt under 2°C. Skal vi nå målene i Paris-avtalen trengs en kraftig oppskalering av verdens kollektive klimainnsats. Mange utviklingsland er helt avhengige av økonomisk støtte for å kunne gjennomføre sine mål.

Najiba på 15 står foran et solcellepanel fra Kirkens Nødhjelp i Afghanistan. Foto: Jim Holmes / Kirkens Nødhjelp.
Najiba på 15 står foran et solcellepanel fra Kirkens Nødhjelp i Afghanistan. Foto: Jim Holmes / Kirkens Nødhjelp.

Paris-avtalen forplikter Norge og andre rike land til å bidra med dette, for å kunne utløse helt nødvendige tiltak i utviklingsland. Det er internasjonal enighet om at den totale klimabistanden skal oppskaleres til 100 milliarder dollar årlig innen 2020. Når vi vet hvor mye det haster å gire om i klimakampen, er det alvorlig at Norge nå skulker unna den internasjonale dugnaden og reduserer sin klimabistand.

Paris-avtalen sier også at klimafinansiering skal deles likt mellom utslippskutt og klimatilpasning. Her avslører den ferske rapporten at Norge er langt ifra en slik balanse i vår klimabistand. Vi ligger på et internasjonalt bunnivå med kun 9% av klimabistanden til tilpasning, sammenlignet med 29% globalt.

Å tilpasse seg klimaendringer innebærer at samfunn må kunne bygge seg robuste og motstandsdyktige mot de klimaendringene som kommer. Det kan være bygninger som tåler en orkan, jordbruk som bedre tåler et fuktigere klima eller systemer for vannlagring som gir rent vann.

Beneberu Wolde Berhan er bonde i Etiopia. Foto: Kristin Morseth / Kirkens Nødhjelp.
Beneberu Wolde Berhan er bonde i Etiopia. Foto: Kristin Morseth / Kirkens Nødhjelp.

Millioner av verdens fattige lider allerede under effekten av varmere, våtere og mer uforutsigbart klima. Naturkatastrofene blir kraftigere og farligere. Klimaendringene rammer de mest sårbare, og de trenger støtte fra det internasjonale samfunnet for å kunne møte en hverdag som blir stadig vanskeligere å overleve.

Teller vi det som teller?

For å kunne vurdere om verden er på vei mot å nå målet om 100 milliarder dollar årlig i klimabistand, er det viktig å følge med på hvordan giverlandene teller sine støttebidrag. Og her ligger mye i detaljene. Rapporten avslører at Norge er litt vel kreative i måten vi rapporterer vår klimabistand til FN. Vi har rett og slett ikke vært nøyaktige nok når vi har regnet ut den faktiske klimaeffekten i de ulike bistandsprosjektene, og smurt litt tjukt på.

På grunn av dette har Norge overrapportert så mye som 620 millioner kroner i klimabistand hvert eneste år i perioden 2010-2016. Det blir 5.5 milliarder kroner mindre penger gitt til klimatiltak enn vi sier at vi har gitt.

Den gode nyheten er at det er en forholdsvis enkel ting å løse, og det er mange land vi kan se til. Land vi liker å sammenligne oss med, som EU, USA og de skandinaviske landene, er alle mye mer nøyaktig i sin rapportering.

Hvorfor er dette viktig nå?

På mandag begynner FNs klimaforhandlinger i Tyskland. Der møtes alle verdens land for å forhandle videre om oppskalering av de globale og nasjonale klimamålene de neste årene. Mye handler da om å opparbeide tillit mellom rike land og utviklingsland, de som er helt avhengig av støtte for å nå sine nasjonale mål. Da er det svært uheldig at norske politikere drar dit med nedgang i klimabistand og kreative tellemetoder i bagasjen.

Om rike land som Norge sniker seg unna klimaregningen og ikke leverer på våre finansielle forpliktelser, vil det føre til en mistillit som kommer til å ramme framgangen i forhandlingene. Det har vi ikke råd til!

Les hele rapporten Counting What Counts - Analysis of Norwegian Climate Finance

Del innlegget

 
Facebook