Blogg-liste
Paradise Papers: På tide å bli sint Siv
Skattesnusket er en trussel mot velferdsstater, demokrati og utvikling. Det trengs en internasjonal mobilisering til for å endre et dypt urettferdig skattesystem.
«Våre verdier står på spill» - sitat finansminister Siv Jensen. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Skatteparadis og skattetriksing fra flernasjonale selskap koster statskasser minst 4.000 milliarder kroner årlig, og har sendt land ut i en nedadgående spiral med stadig lavere selskapsskatt. Resultatet er økende ulikhet og press mot statlige velferdsordninger.
En trussel mot demokratiet
Paradise Papers gir oss nok en gang et innblikk i hvordan skatteparadisene fungerer, der hemmelighold og skatteregler er designet for å undergrave et lands skattebase. De som tjener på dette er enten kriminelle, svært rike mennesker eller selskaper og aksjonærer som vil betale minst mulig skatt. Ja, også har vi Oljefondet da.
Skatteunndragelser og kapitalflukt forsterker de økende økonomiske forskjellene i verden. Det er mennesker i utviklingsland som rammes hardest. Fattige land mister enorme summer de kunne brukt på velferdstjenester til befolkningen. Den afrikanske kampanjen "Stop the bleeding", ledet blant annet av Kirkens Nødhjelps partner Afrodad, sier at Afrika mister minst 400 milliarder kroner hvert år i ulovlig kapitalflukt. Dette kunne betalt for 150 000 skoler, 50 toppmoderne sykehus eller 56 millioner kilometer vei.
Fattige land mangler godt utbygde skattesystemer, og er avhengige av skatteinntekter fra flernasjonale selskap. Med små skatteadministrasjoner er det svært vanskelig å ettergå skatten til store selskap eller avsløre korrupsjon. Her spiller sivilsamfunn en viktig rolle som vaktbikkje.
Vi taper alle sammen. Du ser det kanskje ikke direkte, men tenk på hva disse midlene ikke brukes til. Tenk på hvor enkelt det er å skjule korrupsjon, hva man eier, eller pengestøtte til politikere. Denne utviklingen er en trussel mot velferdsstater og en trussel mot demokratiet. Samfunnskontrakten forvitrer i rike land og lar seg vanskelig etablere i fattige land.
Ødeleggende, men ofte lovlig
Hvorfor? Jo, de nasjonale skattesystemene henger etter globaliseringen. De reglene vi har er ikke tilpasset et system med flernasjonale selskap med hundrevis av datterselskaper. Vi mangler også regler som fjerner hemmelighold i skatteparadis. Derfor er det selskapene gjør ofte helt lovlig, og for dem er det logisk og nødvendig for å sikre størst mulig avkastning. I tillegg er dette altså mulig å skjule.
For å kunne forandre det internasjonale skattesystemet, må mange land bli med. Kreftene som jobber mot slike endringer, er mange og sterke. For å oppnå endring, trengs en bed internasjonal innsats.
Åpenhet virker
Tiltakene mot hemmelighold og skattesnusk er kjent:
- Åpenhet om hvem som eier hva gjennom offentlige registre over eiere.
- Automatisk utveksling av informasjon mellom skattemyndigheter
- Krav om at selskap skal rapportere på nøkkelinformasjon i alle land de opererer i, såkalt land for land-rapportering.
- Et mellomstatlig organ under FN for utvikling som skal utvikle nye globale skatteregler.
Innføringen går tregt. I 2009 erklærte Obama at epoken med hemmelighold var over. Norge vedtok første land for land-rapportering i 2013, men denne er fremdeles ikke innført for alle sektorer. I 2015 ba Stortinget regjeringen få på plass et offentlig og effektivt registrer over egentlig eierskap. Det er ennå ikke på plass. Kravet om å få et FN-organ og et mellomstatlig organ støttes av G77 som stort sett består av utviklingsland, men ikke av rike land som foretrekker OECD som organ.
OECD har utviklet et system der 100 land på papiret skal utveksle informasjon. Dette har gitt rike land innsyn mange steder, men har gitt små resultater for utviklingsland. Det skyldes at skatteparadis som Sveits simpelthen ikke vil utveksle informasjon med fattige land. Men, selv når informasjonen er tilgjengelig vil det ikke kunne stoppe selskap som Apple eller Google fra å kunne velge hvor mye skatt de vil betale gjennom kreativ skatteplanlegging. For å kunne gjøre noe med alt dette trengs det en radikal omlegging av global skattlegging.
Vår løsning er enkel. Vi må behandle flernasjonale selskap slik som de ser seg selv – som ett selskap med et totalt globalt overskudd. Ett selskap som har et totalt globalt overskudd. Deretter fordeler vi overskuddet etter en formel til de ulike landene selskapet opererer i. Da forsvinner behovet for skatteparadis for flernasjonale selskap. Denne måten å skattlegge på kalles «enhetlig skattlegging» og støttes av Tax Justice Network.
På tide å bli sint
Det er i fellesskapets interesse å få dette på plass. Som Siv sier: «Våre verdier står på spill». Men skal det bli noe mer enn flikking på et utdatert system, må vi mobilisere. Alle må si ifra, høyt, tydelig og kreve et nytt sett skatteregler der alle bidrar til fellesskapet. Det er på tide å bli sint! Du, jeg og finansminister Siv Jensen.