Kirkens Nødhjelps blogg

Regn i Arktis

Gleden over lyset og de manglende snøforholdene blir til frustrasjon og uro. Praten denne uka går rundt hvordan været er. Normaltemperaturen på Svalbard i februar er -16,2°. I denne uka har det vært over tjue grader varmere. De siste 74 månedene har temperaturen ligget over normaltemperatur.

Skisporet er i ferd med å tine bort i Longyearbyen. Foto: Leif Magne Helgesen

Radio som livlinje

Det var stille i stua i dalahuset på Utsira da værmeldingen ble sendt ut over eteren. Radioen var en viktig livgiver. Det var ikke musikken som var viktigst, men ordene som fortalte hvilket vær det skulle bli neste dag. Det kunne stå om liv. Valget stod mellom å dra ut på sjøen for å skaffe mat på bordet, eller om en skulle holde seg innenfor moloen.

Årene har gått siden radioen var eneste kommunikasjonsmiddel. I dag kan vi innhente informasjon fra flere kanaler, men vi har arvet det å bry oss om hvilket vær det skal bli fra våre forfedre. Ofte blir været et fokus i en samtale enten vi møtes på butikken eller på kafeen. Selv om det er år siden sist vi møttes, vil vi fort slå inn på å snakke om snøen som skulle vært der eller regnet som flyr sidelengs.

Vær på liv eller død

På Svalbard har vi det til felles med mine forfedre på Utsira, at det er viktig å bry seg om hvordan været blir. Det er ikke noe problem å dra ut i godt vær, men forholdene kan snu raskt og gjøre hjemturen til en prøve i Arktisk overlevelseskunst.

Is og snø blir til store dammer langs veien inn mot Longyearbyen. Foto: Leif Magne Helgesen.
Is og snø blir til store dammer langs veien inn mot Longyearbyen. Foto: Leif Magne Helgesen.

For noen dager siden gikk jeg på ski i lysløypa i Longyearbyen. Da tok jeg på skia ved kirka, og gikk den lille stigningen opp mot Huset i en nypreparert løype. Det er godt å komme seg ut samtidig som en får noe trening etter en lang mørketid. Snøen kom sent siden det regnet i oktober. Og det regnet i november. Det ble en lengre og mørkere vinter enn det vi er vant til.

Mot normalt

Dagen etter min lille skitur snudde gradestokken fra blått til rødt. Sammen med varmegradene endret nedbøren seg fra snø til regn. Det som for få år siden ble betegnet som Arktisk-ørken har endret seg til å bli en våt plass på jord. Fuktigheten er økende. De siste dagene har Svalbard vært det varmeste stedet i Norge. Det er en feil utvikling.

De siste år har det oftere enn før vært en kortere varmeperiode på begynnelsen av året. Det som var unormalt er i ferd med å bli normalt. De varme periodene som var noen små unntak på en dag eller to, øker i lengde til en uke og flere.

På denne tiden av året pleide isen på fjordene å fryse på. Det ser ut som den uteblir i år slik den også gjorde i fjor. Isen i den lille elva i Longyearbyen er i ferd med å tine og vannet renner slik det pleier å gjøre i juni. Neste uke er det meldt om kaldere vær igjen, men normalen er allerede endret.

Isbjørnen sliter når isen tiner. Foto: Leif Magne Helgesen.
Isbjørnen sliter når isen tiner. Foto: Leif Magne Helgesen.

Alvorlig utvikling

Det er en alvorlig utvikling. Svalbard er det stedet i verden hvor temperaturen øker mest. Det som skjer på øygruppen og området i nord har konsekvenser for hele kloden.

Det er fort gjort å miste motet og tenke at vi ikke kan endre den negative utviklingen. Med en slik holdning har vi tapt. Håpløshet og apati er negative krefter i klimadebatten. Da blir det lett å være på lag med de som lar det skure og gå i takt med at økonomiske krefter alene får råde den politiske agenda.

Vi har muligheter til å påvirke vår samtid og gjøre noe viktig for fremtiden i fellesskap. Vi har muligheter til å endre en utvikling som går i feil retning. Livet er truet i Arktis. Det er en realitet. Situasjonen er alvorlig. Våre små og større avgjørelser blir avgjørende viktig for livet videre både i sør og i nord.

Del innlegget

 
Facebook