Kirkens Nødhjelps blogg

Stortingsvalg i flommenes tid

Mens Erna og Jonas kjemper om våre stemmer, så er det få som hører de som roper på vår hjelp i Asia, Afrika og andre steder hvor klimaendringene tar liv. Norske politikere bør høre mer på dem.

Et hus fylt av vann under en flom i Bangladesh i 2009. Foto: Jens Aas-Hansen / Kirkens Nødhjelp.

Akkurat nå ligger en tredjedel av Bangladesh under vann. Så mye som 40 millioner mennesker er rammet av flom i Bangladesh, India og Nepal.

Samtidig går Sierra Leone gjennom en stor katastrofe, etter at over 1.000 mennesker mistet livet i et stort jordras. Og også i Kongo har minst 200 personer omkommet, også det i et jordras.

Det vi derimot hører mest om i norske nyhetssendinger er de vestlige naturkatastrofene. Sommerens hetebølger i Sør-Europa fikk mye oppmerksomhet, og nå er det flommen i Houston som skaper store overskrifter her hjemme.

Men det er altså i de fattige delene av verden de største katastrofene skjer. Kongo, Bangladesh og Sierra Leone er eksempler på land som ikke klarer å stå mot naturkreftene på grunn av knappe ressurser og dårlig beredskap. Klimaendringene i verden fører til villere, våtere, tørrere og mer uforutsigbart vær. Desverre hører vi bare om dette når klimakrisen rykker nærmere vår egen dørstokk.

Vi kunne laget en lengre liste enn Kongo, Sierra Leone, Sørøst-Asia og USA. For verden har lenge vært vitne til store klimaendringer. Dette har allerede ført til klimaflyktninger, og flere kan det bli i framtiden. Om så skjer, så vil dagens flyktningsituasjon bli en liten parantes i historiebøkene, sammenlignet med framtidens flyktningstrømmer. Ingen kan leve og bo i områder hvor livsgrunnlaget er borte, og naturkatastrofer stadig hyppigere tar liv.

Verden er nødt til å ruste oss for hyppigere naturkatastrofer i fremtiden, og det krever at vi må sette inn langt større ressurser i arbeidet med å forebygge slike kriser. Og det er her den norske valgkampen kommer inn.

Norge har et ansvar

Klimaendringene burde bekymre norske politikere i mye større grad. Norge har et stort ansvar ettersom vi har sluppet ut sju ganger mer klimagasser enn folketallet vårt skulle tilsi, og i tillegg tjent oss rike på å eksportere klimagassutslipp, gjennom salg av olje. Fattige land, som Bangladesh, må få hjelp til å styrke sin motstandskraft mot fremtidige naturkatastrofer, siden mange av dem ikke har de økonomiske midlene til å stå for dette selv. På grunn av vårt historiske ansvar, er dette noe Norge må bidra mer med, og det er virkelig noe som burde ta mer plass i den norske valgkampen enn det gjør nå.

Det er flere tiltak vi kan gjøre for å forebygge klimakrisene, og den mest effektive måten er egentlig ganske banal: Å kutte utslipp. Her har Norge en kjempejobb å gjøre. Norge skal kutte sine utslipp med 80-95 prosent av 1990-nivå innen 2030. Resultatet så langt er at de har gått opp med 3,3 prosent. Til sammenligning har Sverige kuttet sine utslipp med 25 prosent over den samme perioden. Til sammen er de globale utslippene på stedet hvil.

Dette betaler først og fremst verdens mest utsatte mennesker for. Men også befolkningen i Houston.

Del innlegget

 
Facebook