Kirkens Nødhjelps blogg

200 millioner lemlestede jenter og kvinner

Vi skriver 2018 og fortsatt opprettholdes en urgammel skadelig skikk for å kontrollere jenters fruktbarhet og ære.

Kvinner i Siraro, Etiopia, protesterer mot kjønnslemlestelse. Foto: Hilina Abebe/Kirkens Nødhjelp

Ingen religion støtter praksisen med kjønnslemlestelse i sine skrifter, det er snakk om ulike tolkninger. Snarere understreker både Koranen og Bibelen at alle mennesker er født frie i Guds bilde. Likevel lemlestes hundretusener hvert år.

Stoltheten hos tenåringsjentene jeg møtte for noen år siden i Etiopia, i Kembatta, som hadde protestert mot å bli lemlestet, glemmer jeg aldri. Nå spilte de fotball, gikk på skolen, og hadde ingen planer om å gifte seg med det første. Med kollektiv støtte fra foreldre, lokalsamfunn og religiøse ledere hadde de laget jenteklubber, såkalte «Uncut girls clubs», for sammen å vise at de sto opp mot skikken og ikke lenger trengte å bli lemlestet for å gifte seg. Deres høyeste ønsker var å få seg en utdannelse og bli akseptert av gutta som den de var fra naturens side. De unge mennene lærte også om skadene som skikken påførte jentene og støttet sine søstre som nektet å bli lemlestet. De så fram til å gifte seg med jenter som ikke var lemlestet.

I flere land hvor Kirkens Nødhjelp og Redd Barna arbeider er flertallet av jentene utsatt for overgrepet: I Somalia er utbredelsen 98%, i Mali 91% og i Etiopia 74%. Det store flertallet av den kvinnelige befolkningen lever med store fysiske og mentale skader som også bidrar til at jentene faller ut av skolen, til barneekteskap og til høy mødre- og barnedødelighet. De fleste jenter blir lemlestet når de er under 15 år, mange rett etter fødsel.

Menn og religiøse ledere må ansvarliggjøres

Til tross for at det skjer store sosiale endringer i holdninger til skikken, særlig blant de unge, er det fortsatt langt igjen til jenters kropper ikke blir utsatt for kjønnslemlestelse som går ut over deres fysiske og mentale helse. Alle jenter og kvinner har rett til å bli beskyttet mot vold, tortur og overgrep. Skikken opprettholdes i stor grad av eldre kvinner og mødre som tror at dette må til for å bli en ærbar og gifteklar kvinne. I patriarkalske samfunn er kvinner og barn underlagt menns kontroll på de fleste områder, også over kvinners seksualitet og fruktbarhet. Ulikheten mellom kjønnene må endres før retten til et liv uten vold for jenter og kvinner blir en realitet. Derfor er det spesielt viktig å mobilisere menn og religiøse ledere i arbeidet mot å få slutt på skikken.

Kjønnslemlestelse innebærer alle former for endring og skade på jenters kjønnsorganer av ikke-medisinske grunner. Over 200 mill. kvinner som lever i dag er berørt og stadig flere jenter vil bli berørt på grunn av befolkningsøkning. Skikken begrunnes kulturelt med det å bli kvinne, men ansees ofte som et religiøst påbud av både kristne og muslimer. Som kulturell praksis kan den endres.

Viktig bærekraftsmål

På Den internasjonale dagen 6. februar for å gjøre slutt på kjønnslemlestelse, støtter Kirkens Nødhjelp og Redd Barna kravene som nå kommer fra berørte jenter og kvinner, gutter og menn: Hjelp oss å avskaffe denne brutale skikken - den ødelegger helsa og livet til jenter og kvinner og fører i verste fall død. Oppfordringen er helt i tråd med de nye Globale Bærekraftsmålene til FN som krever at skadelige skikker opphører i alle land innen 2030. I Etiopia har myndighetene satt seg som mål å gjøre slutt på skikken innen 2025.

Sammen med Redd Barna har Kirkens Nødhjelp et fellesprogram mot kjønnslemlestelse i Etiopia og Somalia, med støtte fra Norad, som gjennom flere år har gitt gode resultater, for eksempel:

  • - I Etiopia gikk omfanget av kjønnslemlestelse ned med 31% i prosjektområdene (2011-2015)
  • - Prosjektene nådde ut til over 1.5 millioner og over 7.6 millioner om vi tar med de som ble nådd via radio, media og ulike kampanjer.
  • - Gjennom å involvere religiøse og lokale ledere og andre menn i lokalsamfunn i samtaler for å ta avstand fra praksisen har en kommet fram til enighet om kollektivt å stoppe skikken ved å slutte opp om offentlige deklarasjoner og lage andre ritualer der det trengs.
  • - Dialoger mellom religiøse ledere om ulike tolkning av teologisk skrifter har skapt et fundament for å ta avstand fra skikken og formidle dette i prekener, bønner og seremonier i moskeene og kirkene.
  • - Over en halv million ble nådd via religiøse institusjoner som bidro til at 29 av disse offentlig erklærte nulltoleranse. I Etiopia har alle de fem store trossamfunn offentlig erklært avstand til skikken som et resultat av programmets arbeider med å etablere fora for tverreligiøs dialog.
  • - I perioden 2011-2015 ble det registrert 112 878 jenter som ikke gjennomgikk kjønnslemlestelse, det ble etablert 153 klubber for ikke- omskårete jenter og 1 204 omskjærere stoppet praksisen.
  • - Omlag 24 000 unge menn deltok i opplæring om skikkens og 14 000 ga offentlig sin støtte til nulltoleranse og aksepterte å gifte seg med ikke-omskårete jenter.
  • - 479 jenter mottok medisinsk hjelp og over 8000 jenter fikk psykosial støtte og kunne gå tilbake til skolen.
  • - Omfanget av infibulasjon, den mest omfattende formen, går ned særlig i urbane strøk. Utfordringen er at den form for kjønnslemlestelse som kalles Sunna, fortsatt opprettholdes i stor grad selv om den også er skadelig.
  • - Programmet har bidratt til å få på plass lovverk mot FGM i Etiopia og Somalia i nært samarbeid med myndigheter, og nådd 1.2 mill. gjennom kampanjer, media og opplysningsarbeid bare de to siste årene.
  • - Tett samarbeid med myndigheter på nasjonalt og lokalt nivå, helsearbeidere, lærere, foreldre, omskjærere, religiøse aktører, lokale ledere og ikke minst jenter og gutter, har vist betydningen av å arbeide nedenfra for å få slutt på skikken.

 

Videre lesning:

 

 

Del innlegget

 
Facebook