Kirkens Nødhjelps blogg

Alltid i beredskap

- Det er jo slitsomt å stå på den listen, for man er jo alltid i beredskap, sier helsesøster Bjørg.

Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe.

Jeg er på et seminar med Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe, der et titalls sykepleiere, politimenn og ingeniører står klar for å rykke ut når det skjer katastrofer i verden. Særlig ingeniører er det mange av. Kirkens Nødhjelp er en av de beste organisasjonene når det kommer til vann, eller WASH som det heter på fagspråket (vann, sanitær og hygiene). Vi er en del av FN’s globale WASH-koordinering, noe som betyr at vi kan få ansvaret for rent vann i et område eller et land ved en katastrofe. Da trenger man å komme raskt ut og kartlegge situasjonen, man har ikke tid til å ansette folk i landet det gjelder, og fagfolk med spisskompetanse sendes ut på få timer eller dager.

Trening av Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe. Foto: Aina Johnsen Rønning.
Trening av Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe. Foto: Aina Johnsen Rønning.

Helt i felt

Det er spesielt å samles rundt et måltid med titalls slike helter. Noen har vært ute mange ganger, som David Banks som har vært med siden beredskapsstyrkens start for 20 år siden, andre er nylig satt opp på lista, og har knapt nok vært på en afrikansk landsby. Langt fra alle er norske, og samtalen går på engelsk. Som flue på veggen får man jo interessant innsikt i hvordan det er å bli sendt ut i katastrofer, for kortere eller lengre tid. Jeg er den eneste der med skjulte agendaer, men ikke alt faller i god jord. I håp om å få tak i nye bloggere spør jeg de mest erfarne.

- Hehe, jeg tør nesten ikke skrive noe på Facebooken min verken før eller etter at jeg har vært ute. Man vet jo aldri hvem som er kritiske til arbeidet vi gjør. Plutselig får jeg en av dem på døra, sier han.

Kulturforskjeller opp og i mente

Jeg følger gruppen som tar seg av kjønnslemlestelser og seksualisert vold. Gjerne sykepleiere med spesialkompetanse. En stor del av de kvinnelige flyktningene fra Kongo, Syria og Bangladesh har opplevd seksuelle overgrep, og traumebehandling for flyktninger har i all tid blitt underprioritert. Nå har det skjedd en endring på dette, og det er lettere for Kirkens Nødhjelp å få oppdrag innen GBV (Gender Based Violence) enn på tradisjonell bistand, siden behovet er skrikende. Kartlegging av behov er et viktig oppdrag for helsesøstre og sykepleiere som drar ut, men hvordan spør man egentlig om seksuelle overgrep i kulturer der det er tabu?

- Ofte synes de ikke selv familievold eller barneekteskap er et problem. De er vant med det, og er lært opp til å tro at en mann som elsker deg, også tukter deg, sier en av deltakerne som opprinnelig er fra Pakistan.

- I land som Nigeria er det umulig å spørre direkte om voldtekt, for er hun blitt voldtatt så har hun brakt skam over familien, sier en som jobber med problemet der.

Hjemlige utfordringer

Faustine Oppegård, vanningeniør i WASH-teamet. Var i Nepal etter jordskjelvet i 2015. Faustine var en av de første som rykket inn etter jordskjelvet i Nepal, noe som fikk operasjonen opp og stå i løpet av en liten uke.
Faustine Oppegård, vanningeniør i WASH-teamet. Var i Nepal etter jordskjelvet i 2015. Faustine var en av de første som rykket inn etter jordskjelvet i Nepal, noe som fikk operasjonen opp og stå i løpet av en liten uke.

Selv om vi møter mennesker i beredskapstroppen som er blitt skutt på, evakuert eller opplevd traumatiske episoder er det gjerne de hverdagslige tingene som opptar dem. Som mulighet til å trene når de er inne i et lukket område, eller forholdet til ektefelle og barn som sitter hjemme og bekymrer seg. Er man borte lenge kan det føles som man starter på forholdet på nytt hver eneste gang man kommer hjem. Og hva sier man egentlig til de der hjemme?

- Folk som ikke har vært ute og sett fattigdom eller snakket med mennesker som lever i konfliktområder forstår ikke hva jeg snakker om. De lytter i noen få minutter, så begynner blikket deres å flakke, og de oppdaterer meg på den nyeste sladderen. Da flakker blikket mitt, sier en som jobber for Kirkens Nødhjelp i Irak.

- En av vennene mine hjemme sa hun var så bekymret fordi jeg utsatte meg for folk i krise til daglig. Hun er sykepleier og jeg sa at det jo var som om jeg bekymret meg for at hun utsatte seg for legevakten hver dag, la hun til.

- Jeg synes det er mest vanskelig å komme tilbake til min egentlige jobb som vanningeniør. Ingen forstår hva jeg har vært ute for, og det føles helt flatt å skulle begynne på min egentlige jobb, sier David Banks, en av to deltakere som vi kanskje kan få følge som bloggere fremover.