Kirkens Nødhjelps blogg

Det stjålne vannet i Jordandalen

Jordandalen har gjennom historien vært kjent for sitt landbruk og natur. Palestinere og beduiner har dyrket jord og drevet dyrehold i lange tider. Etter hvert som den israelske okkupasjonen har utviklet seg og flere bosetninger har dukket opp rundt de palestinske landsbyene, har utfordringer med tilgang til land, bosettervold, militærtrening og ikke minst vannmangel begynt å gjøre det umulig for det palestinske folk å fortsette tradisjonene med landbruk.

Palestinsk brønn som en gang var fylt med vann
Palestinsk brønn som en gang var fylt med vann. Foto: Ledsagerprogrammet.

Jordandalen har gjennom historien vært kjent for sitt landbruk og natur. Palestinere og beduiner har dyrket jord og drevet dyrehold i lange tider. Etter hvert som den israelske okkupasjonen har utviklet seg og flere bosetninger har dukket opp rundt de palestinske landsbyene, har utfordringer med tilgang til land, bosettervold, militærtrening og ikke minst vannmangel begynt å gjøre det umulig for det palestinske folk å fortsette tradisjonene med landbruk.

Som ledsager i Jordandalen er vann et av de større daglige problemene man står ovenfor i møte med palestinere som lever av jordbruk og dyrehold. Vannet som en gang var tilgjengelig for palestinerne er ikke blitt borte, men det går nå i vannrør som leder inn til de velholdte israelske bosettingsbyene som er spredt over hele Jordandalen.

Bildet til over viser en tom palestinsk brønn, som før var fylt med vann og hvor folk kom for å nyte fridager med piknik sammen med familien. Bilde til venstre viser årsaken til at brønnen nå er tom og at palestinere står uten vann, altså en israelsk brønn som er mye dypere enn den palestinske og som dermed tar alt vannet.

Israelsk brønn rett ovenfor den palestinske.
Israelsk brønn rett ovenfor den palestinske. Foto: Ledsagerprogrammet.

Det fleste som har en grunnleggende kjennskap til jordbruk, vil forstå at landbruk uten vann ikke er mulig. Palestinerne har derfor to muligheter for å skaffe vann. Den første muligheten er å kjøpe vannet som en gang var deres, fra israelske vannselskap. Selskapet krever rundt 25 NIS for en kubikkmeter, noe som tilsvarer rundt 55 norske kroner. Det er dyrt og nærmest umulig for enkelte familier å betale. Den andre muligheten er å grave seg ned 2 meter til de israelske vannrørene og koble på nye «palestinske» rør.

Det er som palestinere selv sier «en katt og mus- lek». En morgen blir vi ringt fra en landsby som heter Bardala, mannen som ringer forteller at Israelske myndigheter har ankommet landsbyen og har startet å ødelegge vanntilførselen. Da vi kommer til stede er de godt i gang. Bildet nedenfor viser israelsk militære og private væpnede vakter fra vannselskapet, som vokter arbeiderne mens de ødelegge de palestinske vannrørene som ble koblet på for noen uker siden.

Har har den palestinske koblingen blitt fjernet.
Har har den palestinske koblingen blitt fjernet. Foto: Ledsagerprogrammet.

Etter ødeleggelsen sitter jeg meg ned og prater med en bonde som nettopp har sett at vanntilførselen er blitt ødelagt nok en gang. Mannen virker for meg urovekkende rolig. På spørsmål om hvordan han klarer å holde seg så rolig svarer han «Du skjønner, for oss er dette helt normalt. Denne leken kommer aldri til å få en vinner. I kveld eller i morgen skal vi koble oss på igjen. Så kommer de og ødelegger, og vi kobler oss på igjen. Uten vann kan ikke vi eller dyrene leve. Israel prøver å presse oss ut, men vi gir oss ikke.»

 

Del innlegget

 
Facebook

Ledsagerprogrammet

Ledsagerprogrammet er et samarbeidsprosjekt mellom Kirkenes Verdensråd, Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd, Norges Kristne Råd og KFUK-KFUM Global.

Alle innlegg av denne forfatteren