Kirkens Nødhjelps blogg

En geit for normaliteten

Jeg er i en flyktningleir nord i Irak og er med på å mate geita til Nadia Murads familie. Både geita og Nadias tantebarn Rawan på 11 måneder er lykkelig uvitende om familiens usikre fremtid.

Hezny Murad (37) med Rawan på 11 måneder. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.

Dette er mitt første besøk i en flyktningleir, og mine mer bereiste kolleger forteller at dette nok er en av de beste leirene de har vært i. Kirkens Nødhjelp har sørget for rent vann i konteinerne til alle de 13.000 jesidiene som bor i leiren. Og en del husdyr, da. De springer kyllinger og høner rundt i leiren, og under konteineren til Nadias søster Kheireya finner vi en spretten liten geit. Den gir et skinn av normalitet til leirlivet. Kheireya lager tepper av ullen deres, og geitemelk er alltid et velkomment tilskudd.

Symbolgave

Geita er blitt et viktig symbol for Kirkens Nødhjelp. Som symbolgave gir det oss millioner av kroner hvert år som kan brukes til arbeidet vi gjør verden over. Men geita er mer enn bare en symbolgave. Vi finner den over alt der vi jobber. Geiter krever ikke så mye, de overlever selv i de kummerligste forhold, de er rimelige nok til at selv fattigfolk kan ha dem, og de gir både melk, kjøtt og ull. Et kinderegg, som reklamefolk liker å si.

Geita er også en ekte gave fra norske givere. Ja, vi har prosjekter der geiter deles ut. Gjerne i forlengelsen av et større prosjekt, som arbeidstrening for utsatte kvinner. Da ligger det gjerne en forpliktelse med geitegaven. Første killing skal gis videre til en annen, trengende familie. På den måten lever gaven videre.

Murads geit i Qadia-leiren er ikke en gave fra Norge. Den drikker vannet som norske givere har bidratt med, men ut over det er det ikke gaver familien til fredsprisvinneren trenger. Nadia Murads bror Hezny eier ikke bare geita, han har endog fast jobb som politimann i Sinjar. Annen hver uke drar han tilbake til hjemstedet han ikke tør flytte til for å patruljere områdene. Familien Murad trenger ikke almisser, de trenger at hjemstedet deres blir trygt nok til at de kan flytte hjem. Eller til Australia, som Hezny håper på. Kanskje 2019 bringer gode nyheter, men foreløpig må nok både familien og geita belage seg på en tilværelse under eller inni konteinerne som utgjør flyktningleiren Qadia.

Del innlegget

 
Facebook