Kirkens Nødhjelps blogg

Et slags liv…

Der sitter de, en lang rekke av svartkledde, tildekkede, gjerne svært unge kvinner. De venter på å slippe inn til legen for svangerskapskontroll. Flere har småbarna sine med seg. Ett år etter at verdens øyne var på Rohingya-flyktningene lever de sine liv her på innsiden av en av verdens største leirer, uten mulighet til å slippe ut av området. På et vis går livet videre, barn fødes og skal vokse opp i denne leieren.

Cox’ basar i Bangladesh er en av verdens største flyktningleire, og tilbudet til Rohingya-flyktningene er begrenset. Kirkens Nødhjelp har bygget opp midlertidige helseklinikker for flyktningene.

Det er varmt og det er støvete. Vi går igjennom camp 11 i Cox’s Bazar på vei til en av helseklinikkene som drivers av vår partner Friendship. Vi går forbi hyttene som flyktningene bor i. De er ikke store, og tanken på at kvinnenes liv stor sett foregår der plager meg. Hvordan holder de ut? Jeg er varm og svett og støvete fra topp til tå etter bare noen timer i leiren. Mange av dem går aldri ut, kanskje bare på kvelden i ly av nattemørket for å gå på do. Ellers gjør de sitt fornødne inne i hytta. Der de også lager maten, spiser den og ikke minst, der de føder sine barn.

Læres opp i fødselshjelp

Jeg er kommet fra Norge for å arbeide sammen med vår partner Friendship med å utdanne de tradisjonelle jordmødrene - de som hjalp til med fødsler hjemme i Myanmar. Nå har de blitt tatt under vingene til vår partner og har fått opplæring i trygge fødsler. En av disse forteller meg at hun alt har tatt i mot over 100 barn i leiren. De tradisjonelle jordmødrene er godt likt og har nyter stor tillit. De blir vår inngangsport til å få kvinnene til å føde på det fødeklinikken som Friendship driver i leiren. Hittil har vi gitt opplæring til 20 tradisjonelle jordmødre. Rohingyaer har ingen erfaring med sykehus og helseklinikker. De har aldri fått dette tilbudet i Myanmar, og de gangene de var i kontakt med helseklinikker ble det ofte en dårlig erfaring fordi de ble diskriminert.

Kolera og diaresykdommer er en stor trussel for barn under fem år i leiren. Derfor legges det mye arbeid ned i god hygieneopplæring. Her får både de tradisjonelle jordmødrene og kvinnelige flyktninger opplæring i god håndvask.
Kolera og diaresykdommer er en stor trussel for barn under fem år i leiren. Derfor legges det mye arbeid ned i god hygieneopplæring. Her får både de tradisjonelle jordmødrene og kvinnelige flyktninger opplæring i god håndvask.

Hva skal til for å bygge tilliten til helsesystemet her i Bangladesh?  Hvordan få dem til å forstå at helsearbeiderne her vil dem godt og deres beste? Ved å bruke de tradisjonelle jordmødrene håper vi at dette nå vil endre seg. Vi bruker dem som våre mellomkvinner; de finner kvinnene som er gravide. Forteller dem hvorfor de bør gå til svangerskapskontroll, hvorfor barna dere bør vaksinere seg og hvorfor det er tryggere å føde med kvalifisert hjelp til stede. Samtidig får de opplæring i å indentifisere risikofødsler og ikke minst oppæring i trygge fødsler slik at de kan hjelpe til hvis kvinnene ikke kommer seg til klinikken, - eller ikke vil føde der. En metode vi har brukt i mange andre land der vi også arbeider og med stort hell.  

Barneekteskap og flerkoneri

Trygge fødsler er ekstra viktig siden mange av de som blir gravide er svært unge. En undersøkelse utført av vår partner BBC Media Action, avslører at jentene i leiren blir giftet bort alt når de er 13 år. Flere av mennene har også flere koner. Å føde og å oppdra barn i en slik situasjon er utfordrende. Å amme eller å passe på at barnet holder seg frisk kan også bli en prøvelse. Fremdeles er diaré en av de største årsakene til sykdom og død i leieren, og frykten for kolera er stor. Unge jenter som lever sine liv inne i hyttene i leiren er de mest sårbare, og de som trenger mest informasjon. Situasjonen blir ikke bedre av at hverken barn eller ungdom har rett på skolegang i Bangladesh. Barna er dessuten statsløse fordi de ikke får ID-papirer. Språket er et hinder for dem og derfor har vi sørget for at det er en kvinnelig tolk med når vi skal trene de tradisjonelle jordmødrene, og når vi skal gå rundt med disse til kvinnene og jentene i leiren. Heldigvis ser vi nå at flere og flere kvinner kommer til svangerskapskontroll og bruker primærhelsetjenesten til Friendship både for seg og sine barn. 

Rohingyakvinner har vanskelig med å stole på det offentlige helsesystemet. De vil verken føde på klinikker i leiren eller utenfor. De vil føde i hytta si der de føler seg trygge, men ved hjelp av tradisjonelle jordmødre får Kirkens Nødhjelp innpass og tillit, og kvinnene overbevises om å velge en trygg fødsel med fødselshjelpere som har fått opplæring.

Livet til Rohingyaene vil fortsette å være i Bangladesh i årene som kommer. De kan ikke dra tilbake så lenge deres trygghet ikke er garantert i Myanmar. Siden januar 2108 har det kommet over 13 000 nye flyktninger. De flykter fra forfølgelse og kjønnsbasert vold.  Derfor må de skape seg et slags liv i Cox’s Bazar. Det at de kan møte personer de stoler på når de skal føde, og ikke minst kvalifisert personell på fødeklinikken, er vårt bidrag til å øke deres trygghet i dette nye landet!

Del innlegget

 
Facebook