Kirkens Nødhjelps blogg

Finansiering er nøkkelen

Finansiering er alltid på agendaen når bærekraftsmålene diskuteres, også under Høynivåmøtet i FN denne uka. Dette er et nøkkelspørsmål for verdens ledere. For selv om mange stater, næringsliv, sivilsamfunn og andre legger ned en enorm innsats for å nå Bærekraftsmålene anslår FN at det fortsatt mangler 2,5 billioner dollar til verdens største dugnad.

Høynivåmøtet i FN foregår i disse dager i New York. Foto: Freya Morales / UNDP

Det er hovedsakelig tre måter å finansiere bærekraftsmålene på. Det er:

  1. bistand,
  2. private investeringer og
  3. skatteinntekter

Selv om bistand og private investeringer har tatt mye av fokuset, har skatt utvilsomt størst potensiale. Dersom utviklingsland lykkes med å bygge gode skattesystemer anslår FNs utdanningskomité at landene vil kunne finansiere 97% av utdanningsbudsjettene selv. Derfor finnes det en egen FN-prosess, Finansiering for utvikling, som er dedikert til å sikre finansieringen som trengs. Norge spilte en viktig rolle i denne prosessen gjennom å lede 2015-konferansen i Addis Abeba.

Bistand til sterkere skattesystemer

Potensialet for skattebasert finansiering er stort, men det kreves en stor innsats for å komme seg dit. I mange utviklingsland mangler skattesystemene kapasiteten og infrastrukturen til å kreve inn skatt på samme måte vi gjør i Norge. Bistand til å styrke skattesystemer er derfor et viktig steg på veien. Norge har forpliktet seg til å doble skatterelatert bistand frem til 2020 og selv om Regjeringen økte skattebistanden med 13 millioner kroner tidligere i vår, gjenstår det fortsatt over 100 millioner kroner før man når målet. Det er viktig at dette fortsetter å være en prioritet, slik at land får tilgangen på ressursene som trengs for å finansiere livsviktige velferdstjenester og oppfylle Bærekraftsmålene innen 2030.

Skatteflukten må stoppes

For å sikre god skattefinansiering, må vi tette hullene som i dag tapper milliarder av kroner gjennom skatteflukt. I dag er det alt for lett for multinasjonale selskaper å unngå å betale skatt gjennom hemmelighold og skatteparadis, noe som gjør at 100 milliarder dollar forsvinner ut av det afrikanske kontinentet årlig. Hva betyr egentlig dette? For et land som Tanzania ville det å få tak i de 17 milliardene kroner de mister årlig føre til at de kunne doblet utdanningsbudsjettet eller tredoblet helsebudsjettet. Det betyr at millioner av tanzanianere kunne fått bedre helse eller utdanningstilbud hvis vi hadde klart å stoppe skatteflukten. Dette betyr at vi må tørre å gjøre endringer i dagens skattesystem. Endringer som drar systemet i en mer rettferdig retning.

For å få slutt på skatteflukten og for å realisere potensialet som ligger i skatt, må vi ikke bare innføre tiltak her hjemme og gi skattebistand, vi må også styrke skattearbeidet i FN. FN er det eneste forumet der utviklingsland kan delta på lik linje med andre land. Likevel har Norge og mange land valgt å legge ressursene i et skattesamarbeid gjennom Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som på tross av sine mange tiltak som peker i riktig retning, favoriserer rike lands interesser. Skal vi lykkes med å bygge gode og effektive skattesystemer i utviklingsland, må landene selv delta aktivt i utformingen i egne og internasjonale systemer som er tilpasset deres utfordringer og situasjon.

Det gjenstår altså mye å gjøre for å få verdens største dugnad i mål, og klokka tikker stadig fortere frem mot 2030. Likevel har vi mange av løsningene allerede, og vi ser med glede at Utviklingsministeren stadig trekker frem skatt og nasjonal ressursmobilisering som en sentral løsning for bærekraftig utvikling. Vi håper statssekretær Jens Frølich Holte som representerer Norge på høynivåmøtet vil ta til orde for dette også i FN. Her kan og bør Norge spille en lederrolle. Lykke til i New York!

Del innlegget

 
Facebook