Kirkens Nødhjelps blogg

"Josef ble litt overveldet"

De siste ukene før jul inviteres mange barnehagebarn til sin lokale kirke for å spille ut juleevangeliet med hjemmelagde kostymer og fine rekvisitter. Barna deltar aktivt og får oppleve en julevandring inne i kirkerommet. Dette skjer også her i Tinn.

 Det er like fint hver gang! Åpne og nysgjerrige barneøyne tar andektig på seg fløyelskappen som en av de tre vise menn, eller den gamle blondegardinen til den tidligere trosopplæreren som har blitt sydd om til englekjoler. Det er kamp om glitteret som skal pynte barnas hår, og dyktige førskolelærere og pedagoger stepper inn i rollen som mannen i herberget som bedrøvet sier "Det er dessverre helt fullt".

Nå sist uke var det en relativt liten barnegruppe, og ingen ville være Maria. Det var derfor en kvinnelig ansatt i barnehagen som fikk Marias klær og som leiet lille Josef frem mot stallen. Stallen er snekret av en kirketjener hos oss, og ser autentisk ut med sine gamle planker. Palmegrener fra påskevandringen tidligere i år er tørket og lagt på taket i stallen.

Alt gikk fint for seg i skuespillet helt til de tre vise menn kom frem med sine gaver og la dem fremfor krybben med Jesusbarnet i. Det ble i sterkeste laget for Josef, og han begynte å gråte. Voksne Maria holdt godt rundt lille Josef og trøstet ham etter beste evne. Hun så på oss andre voksne og sa med et smil: "Josef ble nok bare litt overveldet". Josef lot seg trøste i favnen av en trygg og sterk Maria. Dette synes jeg var så fint! Kanskje var det slik også den julenatten for over 2000 år siden. At Josef rett og slett ble litt overveldet. At det var Maria som var den sterke. Det er i tilfelle ikke første gangen at en kvinne har båret sin mann gjennom krevende tider med sin styrke.

Maria hadde hatt ni måneder på å venne seg til tanken om at hun bar på Guds sønn. Hun hadde kjent liv i magen og rent fysisk blitt forberedt på det som skulle skje. For Josef kom det kanskje litt brått på. Han hadde trolig brukt tiden på å akseptere den nye familiesituasjonen og mentalt jobbet med å legge sine egne ambisjoner til side for å støtte Maria i hennes store livsoppgave. At det ble litt overveldende for Josef når det først skjedde er vel ikke så underlig.

I år kjenner også jeg at julefortellingen treffer meg med en ny kraft. Jeg blir litt overveldet av Marias styrke, og av Jesusbarnet som var så menneskelig. Så helt nær og tilstede her på jorden. Og samtidig himmelens og jordens skaper - den store "Jeg Er".