Blogg-liste
Norge blir akterutseilt
Mens de aller fleste landene i Europa øker sin klimabistand til utviklingsland, velger Norge å kutte sin støtte – stikk i strid med målene i Paris-avtalen.
De aller fleste landene i Europa øker sin klimabistand til utviklingsland. Norge er et av svært få land som har kuttet i sin støtte, selv om det er enighet i Paris-avtalen om at klimafinanseringene skal øke. Dermed faller Norge på lista over land som gir mest klimabistand.
En fersk rapport fra ACT Alliance, Kirkens Nødhjelp sin globale allianse, viser at klimabistand fra EU har gått kraftig opp de siste årene. Fra 2014 til 2016 økte denne støtten med ca. 40 prosent. Endelig noen gode klimanyheter! Men når dette sammenlignes med tallene for norsk klimabistand, blir det flaut for norske myndigheter. Norsk klimabistand gikk nemlig ned med bortimot en tredjedel over den samme perioden. Vi vet hvor mye det haster å gire om i klimakampen, og da er det alvorlig at Norge skulker unna i den internasjonale dugnaden, mens andre blåser mer vind i seilene sine.
De fattigste rammes hardest
Rapporten viser også at land i EU er bedre enn Norge når det kommer til å støtte fattige land med nødvendig klimatilpasning. Ifølge Paris-avtalen skal det være en balanse mellom klimabistand til utslippskutt og klimatilpasning. Rapporten viser at EU har et stykke igjen for å nå dette målet, da kun 30 prosent av bevilgningene går til tilpasning. Men igjen stiller dette Norge i et enda dårligere lys, siden så lite som 9 prosent av norsk klimabistand i gjennomsnitt har gått til tilpasning de siste årene.
Millioner av verdens fattige lider allerede under effekten av varmere, våtere og mer uforutsigbart klima. Klimaendringene rammer de mest sårbare hardest, til tross for at det er verdens rike land som i all hovedsak har skapt klimaendringene. Da må verdens rike land gjøre langt mer enn de gjør i dag, og det er her tilpasning kommer inn i bildet. Klimatilpasning innebærer blant annet jordbrukstilpasning, vannhøstingssystemer og styrking av lokalsamfunns motstandskraft mot de naturkatastrofene som allerede er for sent å forhindre. Dette velger altså Norge å gi alt for lite støtte til.
Problemer også i EU
Til tross for at EU sin klimabistand har gått opp, er ikke alle funnene i rapporten rosenrøde. For klimabistanden må fortsatt øke hvis EU skal ta sin rettmessige andel og som sagt må en enda større andel gå til tilpasning. I tillegg flyttes mye penger fra det generelle bistandsprosjektet over til klimabistanden, istedenfor at dette kommer i tillegg til den generelle bistanden.
Men det største problemet med EU sin klimabistand er at over 40 prosent av det er lån som må tilbakebetales med renter. Med andre ord blir det en større pengestrøm fra det fattige «mottakerlandet» til det rike «giverlandet» enn motsatt. Da er det helt meningsløst at dette skal bli rapportert som klimabistand.
Uansett problemene med EUs klimabistand, er hovedkonklusjonen at dette stiller Norge i et svært dårlig lys. Norge begynner dermed å sakke akterut sammenlignet med de andre. På tide å snu skuta!
