Kirkens Nødhjelps blogg

De som takker

Når man reiser ut til prosjektene til Kirkens Nødhjelp får man mange takksigelser. På hovedkontoret i Oslo er det mer stille. Men, en onsdag i februar fikk vi besøk av en ingeniørstudent fra Somalia.

Aina Johnsen Rønning har fått et sjal under et besøk i Pakistan.

Selv det å jobbe for å døyve verdens sult og nød blir en rutine. Folk sitter stort sett stille og konsentrerte i et åpent landskap. Følger opp prosjekter, svarer på mediehenvendelser og sender intrikate søknader. Noen av oss blir sendt ut i verden med jevne mellomrom. Det er verken stille eller rutine. Du møtes med engasjement og glede. Partnerorganisasjoner er ivrige etter å vise hvordan de arbeider i felt, mottakerne av hjelpen strømmer til for å takke. Nå har ikke vi lov til å ta imot gaver i noen særlig grad, og de vi hjelper har heller ikke så mye å gi. Jeg har fått en flaskepost laget av søppel, og broderte sjal. Det blir mange sjal og mange kopper te etter hvert.

Flaskepost fått i gave.

Fra Somalia med takk

En onsdag i februar, mens jeg skrev ut et intervju med Miljøministeren, fikk jeg en overraskende melding. En ingeniørstudent fra Somalia var her for å takke. Jaha, tenkte jeg og lagret det jeg hadde skrevet. Denne mannen måtte jeg jo bare snakke med.

- Jeg har tenkt på å komme innom så mange ganger, men du vet, med kone og barn, studier og flytting har det ikke vært så lett, sier Abdimalik med et stort smil. Han hadde tatt seg turen fra Ås. Med seg hadde han kopi av et kursbevis.

- Da jeg var 11 år var det fremdeles krig i Somalia og jeg hadde ikke gått på skolen. Vi bare sprang gatelangs og lekte. Da kom det en lærer bort til oss og sa at Kirkens Nødhjelp hadde lovet skolen penger til materialer og lønn til lærerne, så nå måtte vi komme på skolen. Jeg møtte opp neste dag. Da hadde vi ikke fått pulter eller stoler, men en matte å sitte på. Det var en nødløsning, men vi var i gang, smiler Abdimalik.

Naturtalent

Abdimalik var 11 år da en lærer ba ham komme tilbake til skolen i Garbaharre fordi Kirkens Nødhjelp ville betale for både lærernes lønninger og skolemateriale. Senere fikk han videreutdanning av Kirkens Nødhjelp i Kenya. Nå tar ham master på Ås som byggingeniør.

Det viste seg fort at Abdimalik var et naturtalent når det kom til boklig lærdom. Han ble plassert i andre klasse fordi han allerede hadde lært seg bokstavene. Fire år senere var han ferdig med den skolegangen de kunne tilby ham i hjembyen Garbaharre. Da begynte han på en privatskole og lærte engelsk. To år senere sluttet en lærer på barneskolen der Abdimalik hadde vært elev, og rektor spurte ham om han ikke kunne ta over noe undervisning. Der kom Kirkens Nødhjelp inn i bildet igjen. De tilbød 20 av lærerne en tre måneders videreutdanning i Kenya, slik at skolene i området fikk bedre kvalifisert arbeidskraft. Abdimalik meldte seg, og ble beste elev av de 20.

- Da ble jeg virkelig motivert til å studere videre. Jeg kjøpte meg en madrass og dro inn til Mogadishu. Jeg kjente ingen, men fikk begynne i andre klasse på Videregående der. Samtidig tok jeg et datakurs på kveldene. Etter et halvt år fikk jeg tilbud om kveldsjobb som lærer på dataskolen, og da klarte jeg meg bra også økonomisk.

 

Veien til Studiekompetanse

Abdimalik hadde selvsagt ikke tid til å sitte et par år på et flyktningemottak der det bare var is og snø. Han ringte selv til flyktningekonsulenten i Sarpsborg og ba om å bli bosatt der. Det fikk han, og begynte på introduksjonsprogrammet i 2013. Det hadde han selvsagt heller ikke tid til. Etter to måneder ble han skrevet ut. Da hadde han allerede bestått norskprøve 3, som tilsier at man er øvet i språket. Så langt så godt. Men da begynte han å stange hodet i det norske byråkratiet.

- Jeg ville gjerne studere videre, men jeg hadde ikke rett til videregående utdanning og de godtok ikke den utdanningen jeg hadde fra Somalia. Den eneste muligheten, var å ta videregående som privatist. Det kostet 70.000,- og det hadde jeg jo ikke, sier 38-åringen, som jo ikke er vant med å ta et nei for et nei.

- Til slutt sa NAV at dersom jeg fikk studiekompetanse på åtte måneder, skulle de betale skolepengene. Som sagt så gjort. Med gode karakterer kom han seg inn på Byggingeniør-linjen på Høyskolen, og i fjor begynte han på en master på Ås.

- Kameratene og kollegene mine som ble igjen i Garbaharre har det like ille nå som før. Uten Kirkens Nødhjelp ville ingenting av dette ha skjedd med meg. Takk, sier Abdimalik og strekker ut hånda.

Del innlegget

 
Facebook