Kirkens Nødhjelps blogg

Sult skyldes klima, krig og konflikt

Skal Norge bli et foregangsland på bekjempelse av sult, må regjeringen sette et klimamål på minst 53 prosent og stanse salg av og investeringer i militært materiell til områder i krig. For sult, klima og krig henger sammen.

Sult og underernæring har lenge vært et minkende problem, men i 2016 snudde dessverre den positive trenden. 821 millioner – en av ni – er underernærte, mens en av tre er feilernærte. Akkurat nå trenger 20 millioner mennesker humanitær hjelp i Øst-Afrika på grunn av den langvarige tørken. Kirkens Nødhjelp jobber i disse områdene, og har satt i gang en hasteaksjon for å gi de som trenger det mat og vann.

Utviklingsministerens redegjørelse

Økende sult var et sentralt tema da utviklingsminister Dag Inge Ulstein holdt sin utviklingspolitiske redegjørelse for Stortinget 23. mai. Han sa at klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse blir sentrale elementer i utviklingsarbeidet framover. I forrige uke la regjeringen fram handlingsplanen «Mat, mennesker og miljø» om hvordan Norge kan bidra til å forebygge og bekjempe sult ved å bygge bærekraftige matsystemer.

De grunnleggende årsakene

Regjeringen skal ha all honnør for den helhetlige tilnærmingen i stortingsmeldingen. «Mat henger sammen med hele bredden i vår utenriks- og utviklingspolitikk», står det i forordet. Men skal Norge være en troverdig aktør på sultbekjempelse, må regjeringen endre den politikken som bidrar til, eller risikerer å bidra til, at sulten øker. Norsk politikk må med andre ord være samstemt i arbeidet for å bekjempe sult. Som direktør for FNs matvareprogram David Beasley uttalte da de lanserte en ny rapport 2. april: «For å virkelig bekjempe sult, må vi angripe de grunnleggende årsakene.»

Menneskeskapte kriser

FNs matvareprogram peker særlig på to grunnleggende årsaker til økende sult: Klimaendringer, og krig og konflikt. Deres årlige rapport «The state of food security and nutrition in the world» fokuserte i 2017 på krig og konflikt, og i 2018 på klimaendringer. Det er et smertelig faktum at krisene som har forårsaket økt sult, er menneskeskapte, men det gir oss også mulighet til å gjøre noe med det.

Krig og konflikt

«Vi har altfor mye vold og konflikt, og det er grunnen til at flere mennesker er sultne og trenger hjelp. Jeg oppfordrer mennesker i maktposisjoner, mennesker med våpen, til å stoppe kampene nå,» uttalte David Beasley etter å ha besøkt noen av landene som er hardest rammet av sult. Bare i Jemen vil 20 millioner mennesker sulte eller risikere livet om de ikke får matvarehjelp – det er to tredjedeler av landets innbyggere.

Norge har gitt store beløp i humanitær hjelp til Jemen, og det er selvfølgelig veldig bra og helt nødvendig, men det løser ikke den grunnleggende årsaken til at sulten øker. Siden krigen i Jemen startet i 2015, har Norge eksportert militært materiell til flere av landene som er med i den krigførende koalisjonen. Regjeringen har i denne perioden gitt tillatelse til eksport av militært materiell til en verdi av 800 millioner til Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Jordan, Egypt, Kuwait, Marokko og Qatar. Sistnevnte har nå trukket seg ut av den Saudi/Emirat-ledede koalisjonen, men var med da eksporttillatelsen ble gitt.

I tillegg til å eksportere militært materiell til land som kriger i Jemen, investerer Norge penger i selskaper som produserer våpen som selges til disse landene. Oljefondet har investert flere titalls milliarder i den internasjonale våpenindustrien. Blant selskapene vi har aksjer i, er Raytheon, som har solgt bomber til Saudi-Arabia brukt mot sivile i Jemen.

Klima

Tidligere i juni kunne vi lese i avisene at Norges utslipp av klimagasser fortsatt går opp. Og det i en tid hvor varsellampene om klimakrisen blinker mer enn noen gang. Hvis alle i verden skulle levd som i Norge, hadde vi trengt 3,6 jordkloder. Våre store klimautslipp får konsekvenser. I konklusjonen til FNs matvareprograms rapport fra 2018 står det at de ekstreme følgene av klimaendringene truer med å reversere fremskrittene som er gjort i arbeidet for å bekjempe sult og underernæring. Tørke, flom, orkaner og tyfoner ødelegger livsgrunnlaget til stadig flere.

Krav til regjeringen

Klimaendringer, krig og konflikt – ulike kriser som fører til samme konsekvens – mangel på mat for millioner av mennesker. Skal Norge bli et foregangsland på bekjempelse av sult, er regjeringen nødt til å se på hele bildet. Vi må fortsette å bidra til humanitær hjelp til de som trenger akutt hjelp, og vi må bidra til langsiktig utvikling – det er livsviktig. Men for å unngå plasterpolitikk, må regjeringen også bekjempe de grunnleggende årsakene til sult. Disse årsakene er komplekse, og det er mange land og aktører som bidrar til både klimakrisen, kriger og konflikter, men det gjør ikke Norges ansvar noe mindre.

Regjeringen må derfor sette seg et mer ambisiøst klimamål på hjemmebane, minst 53 % kutt innen 2030. Eksporten av militært materiell til landene som kriger i Jemen, må stanses og granskes, og eksportkontrollen endres. Oljefondet må også trekke seg ut av den internasjonale våpenindustrien. En verden uten sult er mulig, men bare hvis vi gjør det som trengs for å bekjempe klimakrisen, krig og konflikt. Norge kan bli et foregangsland hvis regjeringen vil - med en helhetlig politikk som drar i samme retning.

Del innlegget

 
Facebook