Kirkens Nødhjelps blogg

Ville du gitt mer om du vasset i penger?

Hva betyr grådighetskulturen vår for mennesker i andre land? Det er lett å tenke at «hadde jeg bare vært Bill Gates, skulle jeg selvfølgelig ha gitt bort mye penger!». Men fra 90% av verdens befolknings ståsted er jeg Bill Gates. Som kristne er vi kalt til å gi. Men ikke bare av vårt overskudd. Vi er kalt til å gi så vi kjenner at vi må ofre noe annet.

I Pakistan lever hver fjerde under den nasjonale fattigdomsgrensa. I landsbyen Mir Hassan Shar i Sanghar, i Khorri i Pakistan er det få som har fast arbeid, men Sukhiyo og søsteren Chirmi har fått vann i landsbyen finansiert med midler fra da Kirkens Nødhjelp hadde TV-aksjonen i 2014. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp.

Nå som 2020 er i startgropen og venter jeg på å bli fylt av noe nytt som jeg enda ikke helt vet hva er. Nye utfordringer på jobb, krevende valg, vanskeligheter, bekymringer og forhåpentligvis også fine opplevelser og noen helt nye menneskemøter. Trolig byr også 2020 på noen helt nye tanker? Jeg har i høst hatt gleden av å samarbeide med noen yngre mennesker i forbindelse med jobben min i Det Norske Misjonsselskap. De har tøyd og dratt i noen av mine etablerte tankemønstre, og de har ikke minst gitt meg håp for fremtiden. For de er langt mer opptatt av sitt eget levesett og hvordan deres valg påvirker kloden vår enn jeg og mine middelaldrende venner er. Beklageligvis. Jeg skulle ønske at det var slik at jeg som har levd et par tiår mer enn dem, var den som inspirerte disse unge studentene til å ta gode miljøvalg. Men det er altså motsatt. Ikke bare mener de mye om hva som må til av livsstilsendringer for at feberen på kloden vår skal gå ned, men de lar også meningene få konsekvenser for dagliglivet deres. Og da er vi et godt stykke forbi søppelsortering. Mine nye venner tar tog fremfor fly, de kjøper klær og mat som de vet er laget under rettferdige arbeidsforhold. De velger kjøttfrie middager oftere enn meg og de er opptatt av sitt klimaavtrykk på denne kloden som Gud har skapt.  De er heller ikke bare opptatt av å bekjempe fattigdommen «der ute». De har fokus på å bekjempe grådigheten her hjemme. Og da angår det plutselig meg.

Kalt til å dele

Det Norske Misjonsselskap utfordrer oss alle i 2020 til å bli grådighetsbekjempere. For er det slik at noen er fattige fordi vi er rike? Som kristen er jeg kalt til å dele. Dele min tro med andre, dele av min tid, dele mitt engasjement, dele mine bønner og ikke minst - dele av mine eiendeler. Jeg kan tenke at jeg er veldig raus og snill når jeg gir bort noen av mine gamle møbler, kopper og kar til gjenbruk. Og så er virkeligheten at jeg bare har ryddet i boden. Det betyr ikke at jeg skal slutte med det, men at jeg kanskje også skal tenke på hva jeg kan velge bort av egne goder for å kunne gi av min tid eller av mine penger til andre mennesker.

Gjestfrihet i bibelsk forstand

Dette gjelder også gjestfrihet som det står om i bibelen. Jeg misforstod lenge hva gjestfrihet innebar. For jeg er veldig glad i å invitere til fest, og jeg inviterer lett venner og familie hjem til meg. Men så gikk det opp for meg at gjestfrihet ikke bare er å invitere på besøk venner og familie som jeg er glad i. Gjestfrihet i bibelsk forstand er også å invitere mennesker som trenger et felleskap. Invitere folk som jeg kanskje ikke engang har så lyst til å være sammen med. Da jeg var i Etiopia med Kirkens Nødhjelp i 2018 fikk jeg oppleve gjestfrihet i sin dypeste betydning.

Mennesker som hadde svært lite, inviterte meg hjem til seg på nykvernet kaffe og hjemmebakt brød. Deres stolthet og glede over å dele av det de hadde, har satt spor i meg. Denne gjestfriheten synes jeg er utfordrende å skulle etterleve, men den er også noe av grunnlaget for at jeg tror. Som kristen utfordrer bibelen meg til å leve annerledes. For min del startet dette engasjementet på 90- tallet i Changemaker da jeg forpliktet meg til å gi 50 kr i måneden for å være med å forandre verden. Og mine nye unge venner minner meg om hva det innebærer å skulle leve et annerledesliv som troende. De har gitt meg et nytt blikk på mine hverdagsvalg, og de har gitt meg håp. Jeg lar meg utfordre og kjenner at jeg har lyst til å bli en grådighetsbekjemper i eget liv. Det er nok av rusk og rask å feie for ved min inngangsdør til 2020.