Kirkens Nødhjelps blogg

Bistanden er i ferd med å bli digital

Da landet ble lukket 12. mars økte bruken av videomøter i Kirkens Nødhjelp med 2500 prosent. Nå er målet å finne innovative løsninger som gjør digital bistand mer effektiv.

Ansatte og samarbeidspartnere i Zambia trente på digital datainnsamling som en del av Kirkens Nødhjelps nye digitaliseringsinitiativ. Foto: Kirkens Nødhjelp/Bellah Zulu

Også i landene vi jobber i samles det inn data i våre felt-programmer med elektroniske skjema på mobile enheter. Midler, mål og resultater for alle prosjekter samles på tvers av geografi og tema. Rapportering til donor skjer elektronisk. 

«Innovasjon» er et av disse ordene som det kanskje går inflasjon i, et ord som blir brukt for ofte og derfor mister sin kraft eller betydning for folk flest. Litt sånn som at nå for tiden skal «alt» omtales som «digitalt», uten at vi nødvendigvis er enige om hva som ligger i begrepet når det brukes. Jeg har til og med ordet «digital» i jobbtittelen min, men også på jobb flyter definisjonen av hva ordet betyr avhengig av hva vi snakker om og hvem vi snakker med. 

Nye løsninger 

Samtidig er verden avhengig av å fornye seg. Vi har store oppgaver vi skal løse, nasjonalt og internasjonalt. Historisk har vi løst mange av dem ikke bare med rå kraft og å sette flere mennesker på jobben, men også med å løse oppgavene smartere. Fra redskapene i jernalderen og til den industrielle revolusjon har vi brukt smarte ideer og teknologi til å løse gamle og nye problemer eller oppgaver på bedre eller helt nye måter.  

Vi mennesker er ofte vanedyr, så vi liker å gjøre ting «slik vi alltid har gjort det». I hvert fall når vi har dårlig tid, eller vi vet godt hvordan noe skal løses, da velger vi den kjente metoden som vi kjenner så godt eller «gjør det selv» istedenfor å lære opp andre. Vi kjenner nærbutikken godt og finner fortest fram der, så å bytte til en ny butikk med melk og brød på helt andre steder hver dag ville gjort de fleste sprø. Å gjøre noe godt og på rutine henger også ofte sammen. Det krever ekstra krefter å forandre vaner, og vi må også ha motivasjon til å endre oss, vi vil vite hvorfor eller «what’s in it for me». Derfor må vi jobber bevisst for å identifisere nye muligheter, og ikke minst med endringen som skal til for å sette dem ut i livet. Bærekraftsmålene (SDG 2030) er bra og viktige, men også ambisiøse nok til at vi ikke kan oppnå dem uten både kraftig prioritering, innsats og utnytting av nye muligheter som ligger i teknologiens voldsomme framskritt. 

I Kirkens Nødhjelp jobber vi kontinuerlig og på flere plan med å forbedre oss med digitalisering og innovasjon. Vi øker bruken av kjente verktøy eller metoder for å forbedre «det vi gjør i dag», slik som for eksempel at bruken av videomøter og samarbeidsløsninger som har fått et veldig løft i Covid-19 tiden. Vi må også investere i «det vi skal gjøre i morgen». Når vi borrer etter rent vann, hjelper bønder å høste mer og klimasmart, når vi bistår overlevende etter kjønnsbasert vold: Hvis vi i disse programmene kan finne nye og smartere måter å skape bedre resultater på vil vi kunne hjelpe flere og utrette mer. Flere liv reddet, flere liv forbedret. Vi tester ut ny teknologi som droner i jordbruk, digital identitet som kan gi bedre rettigheter og personvern, VR og 3D for virtuelle inspeksjoner eller læringsmuligheter. Vi vurderer hvordan nye måter å organisere oss på vil øke vår kapasitet til å skape resultater. Partnerskap lokalt eller globalt, samarbeid med privat sektor, med myndigheter eller akademia, hvor skal vår kompetanse og kapasitet bygges for best å levere resultater i mange land? 

Det er viktig å følge gode prinsipper når vi utvikler nye tjenester, for eksempel Principles for Digital Development hvor brukerorientert design står sentralt. Frivillige organisasjoner har erfaring med å ta ledelse rundt verdier, verdighet, rettigheter og rettferdighetsprinsipper, men vi må huske å ta med oss denne kunnskapen når vi også utvikler nye tjenester enten de er digitale eller ikke. 

innovasjon1 (2).jpg

Generalsekretær Dagfinn Høybråten på besøk hos partner Palvision. Han prøver utstyr for at arkitekttegninger kan bli 3D

Viktig støtte 

Vi jobber sammen med våre donorer (NORAD, Utenriksdepartementet og andre internasjonale institusjonelle donorer), slik at vi får finansiert innovative prosjekter som vil være nødvendig for å løse bærekraftsmålene. Globalt viser projeksjoner at dagens nivå på finansiering fram til 2030 ikke er nok til å nå bærekraftsmålene (SDG), og mye av dette gapet må løses med innovasjon og bruk av ny teknologi.  

Leter etter en Petter Smart 

Vi utfordrer løpende alle våre ansatte til å komme med ideer, og gjerne kun problemer, som de ønsker vi skal vurdere som kandidater til våre innovasjonsprosjekter. Vi har for eksempel testet vannsensorer som kan varsle over internett om en brønn eller kran trenger service, dryppvanning med fjernagronomer over internett, og samarbeider nå med andre organisasjoner om digital identitet. Noen er finansiert internt, noen med privat sektor og noen fra Innovasjon Norge eller våre donorer.  

Innovasjon skal ta utgangspunkt i problemet,  
vi må passe oss for å starte fra en  
«løsning på jakt etter et problem».  

Det har for eksempel vært trendy å snakke om Blockchain,  
men vi må ta utgangspunkt i problemene for å løse dem  
og anvende teknologi (når og) som det passer. 

Er vi teknologi-optimister?  

Tror vi at teknologi er løsningen på alt? Teknologi er i seg selv nøytral, men det er vi mennesker som skaper den og vi er sjelden nøytrale. Det innebærer et stort ansvar for å forvalte en stadig sterkere og mer kapabel teknologi. Det er vi mennesker (som sluttbrukere, utviklere, organisasjoner, og ikke minst politisk) som må vite hva vi vil, og sette krav til løsningene og selskapene som utvikler dem for å få det resultatet vi ønsker. 

Et eksempel er fra rekrutteringsprosessen til Amazon Inc. hvor de brukte maskinlæring og AI (kunstig intelligens) til å lese gjennom og rangere CV 'er på kandidatene. De hadde matet maskinen med alle CV ’ene og informasjon om de som jobbet hos selskapet, og maskinen spyttet ut lister hvor den anbefalte menn foran kvinner. Ikke fordi de var bedre kvalifisert, men fordi den hadde lært at Amazon tidligere ansatte betydelig flere menn enn kvinner. Datagrunnlaget var korrekt, men selskapet ønsket jo egentlig ikke å vektlegge kjønn i rekrutteringen. Uten å fortelle maskinen alt av verdi (og ta bort det som er misvisende) vil den heller ikke kunne trekke konklusjoner vil ønsker å bruke. 

Mulighetsrommet for innovasjon og inkludering av alle i samfunnet både lokalt og globalt har aldri vært større og teknologi spiller en uunnværlig rolle, men vi må være i førersetet i denne prosessen 

Publisert: fredag 26. juni 2020