Kirkens Nødhjelps blogg

Viktigere enn noen gang å bekjempe vold mot kvinner

Isolasjon og nedstengning har gjort mennesker som lever i krig og konflikt enda mer utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold. Nå samler vi oss i et krafttak for å få slutt på volden.

Overlevende på Lydias House, DRC. Foto:Kirkens Nødhjelp/Kristin Morset

En 13 år gammel jente er gravid etter å ha blitt voldtatt av en soldat. En sulten gutt bytter seksuelle tjenester mot mat. En kirurg rekonstruerer et ødelagt underliv. En datter og en sønn må se moren bli voldtatt og drept. En mannlig fange blir kledd naken, voldtatt og ydmyket. En kvinne lukter vondt fordi hun er skadet i underlivet og ikke kan holde på urinen. En ruset barnesoldat blir opplært til å voldta.

Seksualisert og kjønnsbasert vold er en alvorlig forbrytelse mot menneskerettighetene. I krig og konfliktsituasjoner brukes den ofte som våpen og krigsføringsmetode – en metode som ødelegger hele samfunn. Våpenet brukes de fleste steder med krig og konflikt i verden. Slagmarken er særlig kvinner og barns kropper. De overlevende sitter igjen med smerte og skam, og i de aller fleste tilfeller går de ansvarlige fri. 

Et rop om rettferdighet

I 2019 besøkte jeg nobelprisvinner Denis Mukweges sykehus i Bukavu i Kongo. Vi i Kirkens Nødhjelp har vært Mukweges nære partner og støttet hans arbeid i 25 år. Besøket gjorde sterkt inntrykk.

«Besøket på sykehuset ga et brutalt innblikk i de enorme konsekvensene av kjønnsbasert og seksualisert vold. Møtene med kvinnene som har overlevd de mest brutale og fornedrende handlinger ble skjellsettende for meg. Jeg fikk høre historier som jeg aldri vil glemme. Her var dyp fortvilelse, bønn om fred og rop om rettferdighet. Ingen går uberørt fra slike møter. De krever handling.»

Koronavirus-pandemien har gjort at mennesker som allerede levde med krig og vold har blitt enda mer sårbare. Arbeidet med å redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet i humanitære kriser har aldri vært så viktig som det er nå.

Tas opp under FNs generalforsamling

I fjor arrangerte vi en konferanse om seksuell og kjønnsbasert vold – i samarbeid med Utenriksdepartementet, OCHA, UNFPA, ICRC, UAE, Irak og Somalia. Konferansen hadde som mål å styrke politiske forpliktelser, mobilisere finansielle midler og bygge partnerskap på tvers av landegrenser og regioner. Ministre og eksperter fra over 100 land var tilstede for å diskutere løsninger og forpliktelser. I dag ser vi at samlingen førte til at flere regjeringer har imøtekommet de finansielle forpliktelsene de gjorde, og at Oslo-konferansen lagde et nytt rom for å diskutere seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære situasjoner. 

Vi viderefører dialogen om voldsofres rett til beskyttelse og assistanse i kriser, når vi i dag, 28. september deltok på et høynivåmøte om tematikken under FNs Generalforsamling. Til tross for framskritt har nemlig korona rammet hardt. Vold i nære relasjoner, barneekteskap og skadelige skikker har hatt en oppblomstring under pandemien. Kvinner, jenter, gutter og menn har blitt isolert som en følge av nedstengningen av samfunn over hele verden. Krisesentre har vært lukket, helsestasjoner og sykehus har nedprioritert kvinnehelse og voldsofre har møtt låste dører.  

Ser at det nytter

Våre lokale partnere i Nigeria, Syria, Libanon, Irak og Bangladesh har båret byrden av nedstengningen og sett konsekvensene av stengte dører. Sammen har vi heldigvis funnet kreative løsninger på hvordan vi kan støtte og beskytte, selv med strenge koronarestriksjoner. Vi har tatt i bruk de gode gamle telefonkioskene i nord-Nigeria for å sikre at jenter og kvinner som opplever vold kan bli hørt og få støtte gjennom åpne hjelpelinjer. Vi har økt mobile tjenester og bruk av kontakter for å sikre at voldsofre får livsviktige helsetjenester og psykososial oppfølging.

Det er en viktig oppgave for oss og verdenssamfunnet å bidra til å bekjempe seksualisert vold, slaveri og overgrep. Da er det godt å se at det nytter. At selv om det ser som mørkest ut, og volden er ufattelig brutal, ser vi en positiv effekt av det arbeidet vi og andre nå gjør.

At sivile lider i konflikter og kriser, er dessverre ikke noe nytt. Men at vi nå samler oss i et krafttak for å få slutt på volden, er historisk. Sammen med et globalt fellesskap av organisasjoner, lokalsamfunn og lokale og religiøse ledere skal vi bidra til å skape endring. Det finnes tross alt ikke noe alternativ.

 

Publisert: mandag 28. september 2020