Kirkens Nødhjelps blogg

Lever med langvarige sår etter katastrofer

Naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer sjokkerer oss og får overlevelsesinstinktene til å ta over. De tar fra oss våre kjære og gjør oss utrygge.

Fra reportasjetur til Filippinene etter tyfonen. 8. november 2013 mistet over 7.000 mennesker livet av tyfonen Haiyan. Foto: Arne Grieg Riisnæs

Jordskjelv, jordskred, flom, tørke, eksplosjoner, skogbranner, tyfoner, epidemier og krig, vi kan alle bli vitner til en mulig katastrofe. I mitt arbeid som rådgiver for kjønnsbasert vold og mental helse i Kirkens Nødhjelp møter jeg mennesker som sliter med ettervirkningen av katastrofer – også mange år senere.

De har overlevd branner som ødela et helt samfunn, de unnslapp terrorangrep og flyktet fra hungersnød og krig. Jeg har også møtt folk som er veldig bekymret for venner og familie som ble rammet av katastrofer i en annen by eller i et annet land.

Effektene av disse katastrofene er ikke bundet til stedet der det skjedde. Og de psykologiske sårene fra katastrofer har en tendens til å overgå de fysiske. Psykososial støtte, adressering av psykisk helse, og sosiale og materielle behov er kritiske.

Ødelegger hele samfunn

Katastrofer kan ødelegge hele samfunn. Bare tenk over hvor mye av ditt daglige liv som tilbringes i lokalsamfunnet og med dine nærmeste. Vi sier et vennlig «hei» til en butikkansatt og vi nyter en se te med naboen. Vi har god kjennskap til menneskene og stedene rundt oss.

Vi har daglige rutiner, minner og en lokal historie. Det former oss og gir oss en følelse av tilhørighet og trygghet i motgang. Når katastrofer rammer så griper de inn og ødelegger. Sjokk, usikkerhet og sorg rammer oss.

Rammer de mest sårbare hardest

Altfor ofte ser vi at katastrofer uforbeholdent rammer de mest sårbare hardest – mennesker som fra før er utsatt for diskriminering, vold og utnyttelse. Dette gjelder spesielt kvinner og jenter over hele verden. Naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer forverrer kjønnsulikheter som allerede eksisterte i samfunnet.

Kvinner og jenter får ulik tilgang til humanitær hjelp og støttetjenester som helsetjenester. De blir også i større grad utsatt for kjønnsbasert vold (GBV) i kriser. De utsettes seksuell vold, vold fra intimpartnere, trakassering og menneskehandel. Kvinner og jenter med visse sosiale tilhørigheter – som lavere økonomiske klasser, funksjonshemming, LHBTI – har en tendens til å være spesielt utsatt.

For å forverre problemet så slipper ofte overgripere unna når et helt samfunn bryter sammen etter en katastrofe. De overlevende står igjen med den store utfordringen å komme seg etter å ha blitt utsatt for vold i kjølvannet av katastrofen.

Bringer også mennesker sammen

Katastrofer fører heldigvis også mennesker tettere sammen. De kan fremheve det beste i oss bidra til fellesskap, støtte og hjelp. Kirkens Nødhjelps og våre partnere bringer jenter og kvinner som har blitt utsatt for kjønnsbasert vold sammen, og tilbyr psykososiale støttetjenester og medisinsk behandling. Vi jobber for likestilling og forebygging av kjønnsbasert vold i lokalsamfunnet. Vi tar til orde for at kvinner og jenter skal ha tilgang på de samme ressursene, og ha like rettigheter og muligheter som andre.

Dette er psykososial støtte i handling, både på individ- og på samfunnsnivå.