Endelig kommer Abdul seg på skolen i rullestol
Abdul Qader måtte slutte på skolen fordi verken landsbyen eller skolen var tilrettelagt for rullestolbrukere. Nå har skolen vann, strøm og er tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelse.
Kvinner bygger livet opp igjen i krigens ruiner
Khan Shaykhoun i Syria. I årevis var denne byen i Idlib kjent verden over som et symbol på den syriske krigen. Her falt bomber. Her flyktet familier. Her ble et av krigens mest omtalte kjemiske angrep gjennomført. Nå prøver familiene her å bygge opp livene sine blant ruinene.
Langs hovedveien mellom Damaskus og Aleppo ligger Khan Shaykhoun. Krigen er kanskje ikke lenger øverst på nyhetssendingene, men den preger fortsatt alt rundt oss.
Hus står uten tak. Bygninger mangler vegger. Gater ligger øde. Mange av dem vi møter har flyktet flere ganger. Nesten alle har mistet noen.
Akkurat her har Kirkens Nødhjelp, sammen med den lokale partneren EPDC, etablert et senter for kvinner og jenter. Historiene vi møter handler om krig, sorg og tap. Men også om mennesker som nekter å gi opp.
Mannen kom aldri hjem
En av dem er Batoul Kayal. Hun er 30 år gammel og alene med to barn.
Mannen hennes døde i Sednaya-fengselet, et av Syrias mest beryktede fengsler.
Vi møter henne i huset der hun bor sammen med svigermoren og barna sine. Nabolaget bærer fortsatt tydelige preg av krigen. Flere hus står halvveis ødelagt. Svigermorens hjem mangler fortsatt vegger.
Batoul forteller at mannen dro hjemmefra for å gå på jobb, slik han alltid gjorde. Han kom aldri tilbake. På veien ble han arrestert.
Årene gikk uten at familien fikk vite hva som hadde skjedd med ham. Til slutt fikk de beskjed om at han hadde dødd i fengsel.
Siden den dagen har Batoul stått alene med ansvaret for barna Raghad og Rabee.
– Livet ble snudd på hodet. Jeg måtte finne en måte å klare meg på, både for min egen del og for barnas, forteller hun.
Familien var også i Khan Shaykhoun da det kjemiske angrepet rammet byen i april 2017. Sarin-gassen drepte mange sivile og sjokkerte verden.
– Vi løp så fort vi kunne og gjemte oss blant ruinene. Etterpå sov vi på madrasser i et hus uten vegger, forteller hun.
Alt ble stjålet
Svigermoren, Khoula Khaled Jueid, vil gjerne vise oss huset sitt. Hun leder oss inn på et lite kjøkken. Veggene rundt bærer fortsatt spor etter krigen.
– Jeg har bodd her gjennom hele krigen, sier hun.
Khoula forteller at familien brukte det lille de hadde på å bygge opp huset igjen.
– Vi brukte alle pengene våre på å reparere hjemmet for svigerdatteren min og barnebarna. Alt vi eide ble stjålet. Madrasser, kjøkkenutstyr, møbler. Vi mistet alt.
Hun snakker varmt om Batoul.
– Hun betyr like mye for meg som sønnen min gjorde. Vi gråter ofte sammen. Barnebarna ligner så mye på faren sin.
Hun stopper opp et øyeblikk før hun fortsetter.
– Men vi må holde sammen. Det er det eneste som har hjulpet oss gjennom alt dette.
Både Batoul og svigermoren får støtte gjennom senteret.
Krigen tok mer enn husene
Selv om mange familier nå har vendt tilbake, er konsekvensene av krigen fortsatt store.
År med flukt, fattigdom og usikkerhet har satt dype spor. Mange jenter mistet skolegangen. Familier ble splittet. Sosiale nettverk forsvant.
For kvinner og jenter har utfordringene vært særlig store. Risikoen for vold, tvangsekteskap, isolasjon og psykiske helseplager har økt i kjølvannet av konflikten.
Mange familier sliter fortsatt med å dekke sine mest grunnleggende behov.
Et trygt sted å møtes
For kvinner i Khan Shaykhoun er senteret blitt langt mer enn et aktivitetshus.
Det er et sted der de kan møte andre, finne støtte og bygge opp troen på framtiden.
Her deltar kvinner og jenter på kurs i kommunikasjon, førstehjelp, ernæring og stressmestring. De lærer ferdigheter som kan gjøre dem mer selvstendige, blant annet søm, brodering og andre inntektsbringende aktiviteter.
For mange er det første gang på flere år de opplever å være en del av et fellesskap.
Gjennom prosjektet har hundrevis av kvinner, jenter, menn og gutter deltatt i aktiviteter som styrker samholdet i lokalsamfunnet og bidrar til å forebygge vold.
Hjelp når den trengs mest
Prosjektet har også dekket akutte behov.
Kvinner og jenter har fått utdelt hygieneutstyr og produkter for menstruasjonshelse, varer mange familier ikke lenger har råd til å kjøpe selv.
Samtidig har deltakerne fått informasjon om rettigheter, forebygging av vold og hvor de kan søke hjelp dersom de trenger støtte.
For kvinner som har opplevd vold, har tilbudet vært avgjørende.
Overlevende har fått individuell oppfølging, rådgivning og hjelp til å håndtere vanskelige situasjoner. Flere har også mottatt økonomisk støtte for å dekke akutte behov som transport, helsehjelp og tryggere bolig.
At stadig flere kvinner selv oppsøker hjelpetjenestene, er et viktig tegn på at tilliten til tilbudet vokser.
En framtid det er verdt å tro på
I et lokalsamfunn som i årevis har vært preget av krig, flukt og tap, handler arbeidet om mer enn å dekke umiddelbare behov.
Det handler om å gi mennesker mulighet til å bygge livet opp igjen.
De trygge møteplassene gir kvinner og jenter rom til å finne tilbake til seg selv. Til å lære nye ferdigheter. Til å skape inntekter. Til å ta egne valg.
Blant ruinene av det som en gang var, vokser også noe nytt fram.
Ikke bare håp om en bedre hverdag. Men troen på at framtiden fortsatt kan formes av dem som ble igjen.
Les mer om vårt arbeid i Syria
Krigens arr
Få steder i Syria har større historisk betydning enn Daraa. Det var her protestene som utviklet seg til den syriske borgerkrigen startet i 2011. I dag, mer enn 15 år senere, bærer byen fortsatt preg av krig,…
Kvinner bygger livet opp igjen i krigens ruiner
Khan Shaykhoun i Syria. I årevis var denne byen i Idlib kjent verden over som et symbol på den syriske krigen. Her falt bomber. Her flyktet familier. Her ble et av krigens mest omtalte kjemiske angrep…