You can continue in Norwegian or go to the English frontpage.
Kun 15 % av norske velgere ønsker å kutte i bistanden, viser en ny undersøkelse. Den viser også at et klart flertall mener oljefondet må ut av selskaper som er i okkuperte områder.
Kun et lite mindretall av norske velgere mener Norge bør kutte i bistanden, viser tall fra Respons Analyse. Dette bildet er fra Sør-Sudan ved grensen til Sudan, der mennesker har kommet over grensen og får nødhjelp.
På påstanden «Norge bør kutte i bistanden til fattige land», er kun 15 prosent enig (6 prosent svarer «enig», mens 9 prosent svarer «helt enig»). Det kommer fram i en undersøkelse Respons Analyse har gjort på oppdrag for Kirkens Nødhjelp.
52 prosent er uenig i påstanden (32 prosent svarer «helt uenig», og 20 prosent «uenig»). 28 prosent svarer nøytralt.
Undersøkelsen er foretatt i august, like før det avholdes stortingsvalg i Norge.
– Partier som ønsker å kutte i bistanden er på kollisjonskurs med flertallet av velgerne. Norske bistandspenger bidrar til mindre fattigdom og en tryggere verden. I en urolig tid er det viktig å fortsette å motvirke årsakene til konflikt og lindre nød, sier Anne Cecilie Kaltenborn, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
De nye funnene samsvarer tett med en lignende analyse gjennomført i mars, der kun 13 % ønsker å kutte i støtten til fattige land.
– Disse meningsmålingene viser det forskning har vist lenge, at nordmenn har et vedvarende høyt engasjement for verden rundt seg. Krigen i Gaza og Ukraina og USAs bistandskutt har ført utenrikspolitikk høyt opp på velgernes agenda, og vil derfor spille en rolle ved valget, tror Kaltenborn.
– Påstander om at god bistand ikke virker, uansett om de kommer fra politikere eller andre, er beviselig feil. De norske bistandspengene er blant postene på det norske statsbudsjettet som bidrar til mest velferd for flest antall mennesker. Å kalle dette investering i en felles fremtid er riktigere enn å kalle det unødvendige investeringer, sier Kaltenborn.
De store internasjonale bistandskuttene har sendt sjokkbølger gjennom hjelpesystemet, og fremtiden for bistand fremstår høyst usikker.
– Både politikere og organisasjoner må bruke denne krisen til å reformere ineffektive institusjoner, og til å vurdere hva som fungerer godt og skal videreføres. Til tross for dyrtid her hjemme, ønsker nordmenn flest å fortsatt bruke en liten del av vår felles rikdom til de som trenger det mest i verden. En ny regjering i Norge har derfor god ryggdekning for at Norge skal fortsette å holde et høyt bistandsnivå, sier Kaltenborn.
Et klart flertall av velgerne mener oljefondet må trekke seg ut av selskaper som bryter menneskerettighetene og bidrar til okkupasjon, viser samme undersøkelse:
Arbeiderpartiets velgere er enda tydeligere: 86 % av partiet velgere sier nei til investeringer som bryter menneskerettighetene. 71 % av dem sier nei til investeringer på okkupert område. Åtte av ti (79 %) Arbeiderparti-velgere sier nei til alle investeringer i selskaper med høy risiko for medvirkning til brudd på folkeretten i Palestina.
– Arbeiderpartiets egne velgere er tydeligere enn landsgjennomsnittet, og det bør vekke oppsikt i regjeringskontorene. Å trekke seg ut av enkeltselskaper etter de siste avsløringene var et nødvendig steg, men det er langt fra tilstrekkelig. Den store utfordringen – elefanten i rommet – er selve regelverket for investeringene til oljefondet, som gjør at dette kan skje igjen. Dette kan vi ikke se at finansminister Jens Stoltenberg har tatt tak i, sier generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn.
Til tross for økt oppmerksomhet og noen nye tiltak fra Etikkrådet og Norges Bank Investment Management, står det etiske rammeverket for oljefondet urørt. Sivilsamfunnet, FN og Den internasjonale domstolen har lenge advart mot investeringer som bidrar til okkupasjon og krigsforbrytelser.
– Rammeverket rundt fondet er ikke laget for den virkeligheten vi står i, verken i Palestina eller andre land. Det åpnes fortsatt i for stor grad for at våre sparepenger kan investeres i selskaper som bidrar til krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd, noe det norske folk ikke ønsker, ut fra det vi ser i denne undersøkelsen, sier Kaltenborn.
Undersøkelsen ble foretatt av Respons Analyse på oppdrag for Kirkens Nødhjelp. 1007 personer har svart i uke 33 og 34.
Les også saker om tallene fra Respons Analyse i Dagbladet (-Bør vekke oppsikt i regjeringen) og i Dagsavisen (Kirkens Nødhjelp: Norske velgere vil ikke kutte i bistanden.
Regjeringen foreslår milliardkutt i bistand til verdens fattigste for å finansiere støtten til Ukraina. Samtidig skyves Norges klimaregning over på de som har minst. Norsk støtte til Ukraina og utslippskutt er…
Kirkens Nødhjelp hjelper familier som er rammet av flom i Sudan med hygienepakker som gir trygghet, helse og verdighet.
Da et kraftig jordskjelv rammet Kunar-provinsen i Afghanistan i slutten av august, mistet hundrevis av familier hjemmene sine og alt de eide. Mange sto uten mat og husly. Midt i denne krisen har Kirkens…
Din støtte går der behovet er størst