Ny retning for norsk utviklingspolitikk
– Vi må justere kursen, ikke gi slipp på formålet.
Regjeringen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk, som skal legges frem våren 2027. Oppstarten skjedde gjennom Prosjekt Vendepunkt, en bred innspills- og debattprosess der sivilsamfunn, akademia og næringsliv inviteres til å bidra.
Da prosjektet ble offisielt lansert på et åpent møte i Universitetets aula 6. mars, deltok Kirkens Nødhjelps generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i panel med blant andre utviklingsminister Åsmund Aukrust.
– Formålet med bistanden står fast
I panelsamtalen var Kaltenborn tydelig på at norsk utviklingspolitikk må tilpasses en verden i rask endring – men uten å miste retningen.
– Verden har endret seg dramatisk, og hvis norsk utviklingspolitikk skal være relevant også fremover, nytter det ikke å bare få et bedre skip. Vi må justere kursen, sa Kaltenborn i panelet.
Hun understreket samtidig at det ikke er bistandens formål som har feilet.
– Selve oppdraget vårt er ikke endret. Vi skal bekjempe fattigdom, respondere i humanitære kriser og sikre mennesker grunnleggende rettigheter. Det er fortsatt kjernen i norsk utviklingspolitikk, sa hun.
Advarer mot utvanning av bistanden
Kaltenborn pekte på at en av de største utfordringene i dag er at bistanden i økende grad brukes til stadig flere formål – også for å dekke andre politiske hensyn.
– Når bistanden brukes til alt, risikerer vi at den ikke brukes der behovene er størst. Da vanner vi ut bistanden i stedet for å prioritere, sa hun fra scenen.
Ifølge generalsekretæren er regnestykket enkelt: Jo mer av bistandsmidlene som brukes på andre formål, jo mindre blir det igjen til mennesker som lever i ekstrem fattigdom og nød.
Vil bidra aktivt i Vendepunkt-prosessen
Prosjekt Vendepunkt skal pågå gjennom 2026 og munne ut i en stortingsmelding våren 2027. Regjeringen har selv understreket at de ønsker en bred og åpen debatt om både prioriteringer, virkemidler og verdigrunnlag i norsk utviklingspolitikk.
Kirkens Nødhjelp vil delta aktivt i denne prosessen, både gjennom faglige innspill, offentlig debatt og dialog med beslutningstakere.
– Skal vi få mest mulig utvikling for hver bistandskrone, må vi tørre å prioritere – og holde fast ved det som faktisk virker for verdens fattigste, sa Kaltenborn.
