Kirkens Nødhjelp-magasinet

03 2017

Fordi vi kan

Changemaker

Fordi vi kan

Bilder som viser konsekvensene av bruk av kjemiske våpen, ruller over skjermen. Facebook-veggen er fylt av filmsnutter fra et Jemen rammet av tørke og med en pågående borgerkrig. Klippene står i sterk kontrast til bildene av Trump og Kim Jong-un, som ellers preger synsfeltet der jeg scroller nedover Facebook-veggen. Jeg har aller mest lyst å slå av TV-en, lukke datamaskinen og håpe at alt bare er en vond drøm.

Det er uforståelig at vi mennesker klarer å gjøre andre mennesker så mye vondt. I møte med virkeligheten til millioner av mennesker er det fristende å lukke øynene og late som at bildene på skjermen ikke finnes, og at de ikke har noe med meg å gjøre. Men det har de. Virkeligheten på skjermen er også min virkelighet; den er ikke min skyld, men den like fullt min virkelighet.

Det handler ikke om skyld, men muligheter og ansvar. For som menneske har jeg et ansvar, og ikke minst har jeg muligheten til å gjøre noe. Jeg vet at det produseres nok mat i verden, og at folk likevel sulter. Akkurat som jeg vet at Norge eksporterer våpen til landene som bomber i Jemen, og at våre folkevalgte kan stanse salgene. Når regjeringen åpner opp for nye oljefelt, så vet jeg det er stikk i strid med behovet for å redusere utslippene av klimagasser, som er helt nødvendig for at vi som verdenssamfunn skal kunne stanse den raske temperaturøkningen. Og jeg vet at det forsvinner milliarder ut av utviklingsland i ulovlig kapitalflukt som kunne vært brukt på utdanning- og helsesystemer. Bildene på skjermen er en del av min verden.

Klimaendringer, krig og sult er symptomer på et urettferdig system som har forferdelig konsekvenser for enkeltmennesker, familier og hele samfunn. Det er fult mulig å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til disse symptomene. Men det krever politisk vilje og mot til å endre.

I et valgår har vi ekstra stor mulighet til å være med på å skape det samfunnet vi vil være en del av. Vi kan vise politikerne hvilke verdier vi mener bør være grunnleggende styringsprinsipper, og hvilken rolle vi ønsker at Norge skal ta internasjonalt. Fram mot 11. september kan vi fortelle hva som er avgjørende for hva som står på lappene vi legger i valgurnene. Til syvende og sist er det hva vi som samfunn har bestemt at skal være våre verdier, og våre valgstemmer, som bestemmer om norske våpen selges til landene som kriger i Jemen, om det innføres tiltak som hindrer kapitalflukt, og om Norge reduserer utslipp av klimagasser.

En niendeklassing gav meg det beste svaret jeg noen gang har fått på hvorfor hun skulle jobber for å forandre verden: «Fordi jeg kan».

Tilbake