Kirkens Nødhjelp-magasinet
Tema: Kjønnsbasert vold
– Hver femte innbygger i Libanon er en syrisk flyktning. En befolkning på størrelse med Norge bor på et område like stort som Rogaland fylke. Situasjonen er på bristepunktet, sier Saja Michael som jobber med de syriske flyktningene i Libanon.
Saja Michael er ansatt i ABAAD, en av Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner som jobber mot de syriske flyktningene. De har 11 krisestere, ett senter som skal hjelpe menn som strever med å mestre eget sinne, og de jobber forebyggende.
- Det er bare ti år siden kjønnsbasert vold var tabu i Libanon, så situasjonen er blitt bedre. Men, trakassering er vanlig, og vi ser at barneekteskap er økende og at syriske kvinner nå ikke lengre tør gå ut i frykt for å bli trakassert, sier Michael.
Allerede før flyktningene begynte å strømme over grensa, slet Libanon med å dekke grunnleggende behov for sin egen befolkning. Nå er situasjonen prekær – noe som øker spenningsnivået i det tettbebygde samfunnet.
– De mest sårbare syrerne bor side ved side med de mest sårbare libaneserne, som ser at flyktningene får hjelp og ikke de. Det er uheldig, og vi er en av organisasjonene som har valgt å hjelpe alle uavhengig av status, religion og etnisitet. Flyktningene bor sammen med libaneserne, og man kan ikke se forskjell. Myndighetene har vært redde for at syrerne skulle bli bofaste slik de palestinske flyktningene er blitt, så de har ikke bygget noen leire, sier Michael.
– Syriske kvinner i Libanon sier at de blir trakassert på gata og anses som «billige». Hvorfor det?
– Tidligere kom syrerne til Libanon som billig arbeidskraft, så libanesere mener ofte de har høyere status. Syriske kvinner får mindre medgift, og folk vet at de ofte er sårbare og mangler en mann som kan beskytte dem. Diskrimineringen har også en politisk årsak – syrerne har i perioder «okkupert» libanesisk land, og eldre har opplevd syriske kontrollposter på libanesisk jord, sier Michael.
– Er det kontroversielt å hjelpe syriske kvinner som er utsatt for kjønnsbasert vold?
– For en kvinne å forlate sitt hjem er et stort tabu. Hele familien er i sjokk. Ofte kommer fedre eller ektemenn for å få kvinnene ut. Vi har mobile krisesentre som befinner seg på hemmelig adresse, så ofte kommer de til hovedkontoret og er svært sinte. Nå koordinerer vi dette bedre med politiet og har gode sikkerhetsrutiner, så vi er ikke så utsatte, sier Michael.
Tilbake