Kirkens Nødhjelp-magasinet

01 2017

– Midtøsten er i ferd med å bli endret for all framtid

Aktuelt: Minoritetsrapport

– Midtøsten er i ferd med å bli endret for all framtid

– Det begynner å haste om minoriteter i Midtøsten ikke skal bli borte fra sine hjemområder for godt. Det blir slått fast i en ny rapport som Kirkens Nødhjelp og Kirkenes Verdensråd lanserte i slutten av november.

Noen av hovedfunnene i rapporten viser at det må skje endringer i bistanden som blir gitt:

  • Det er behov for mer bevissthet rundt minoriteters behov om man skal klare å møte de langvarige utfordringene som finnes i Midtøsten.
  • Minoriteter er usikre på om de noen gang kan flytte tilbake til hjemmene sine.
  • Humanitær hjelp må tilpasses mer etter de ulike gruppenes behov.
  • Det er et underskudd på psykososialt arbeid og traumebehandling.
  • Det er et behov for å jobbe parallelt med nødhjelp, gjenoppbygging og tiltak som er inntektsgivende for flyktningene.

– Vår nye rapport avdekker det vi frykter, at minoritetene er blant de som lider mest i Midtøsten nå, sier seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Arne Sæverås, som har hatt hovedansvaret for rapporten.

I den omfattende forskningsrapporten som Kirkens Nødhjelp har utarbeidet sammen med Kirkenes Verdensråd på oppdrag fra Utenriksdepartementet, ble minoritetenes situasjon i Syria og Nord-Irak kartlagt.

Rundt 4000 mennesker fra Syria og Irak har deltatt i den omfattende undersøkelsen, og flere av dem forteller om et liv som er endret for all framtid.

– Vi har snakket med flere som tror de aldri kan flytte tilbake til områdene de kommer fra. Noen steder i Irak og Syria er helt tømt for folkegrupper som tidligere bodde i områdene. Mosul er et eksempel på en by hvor man fykter at kristne aldri kan flytte tilbake til og leve slik de gjorde før, sier Sæverås.

Flere minoriteter er veldig usikre på om de noen gang kan flytte tilbake til områdene hvor de tidligere har vært hjemmeværende.

– Det begynner å haste med å gi håp og finne langsiktige løsninger hvor disse menneskene kan føle seg inkludert og ivaretatt. De har gått gjennom opplevelser vi knapt kan forstå, og vi er nødt til å tilpasse bistanden vår til de ulike minoritetene sine behov. Om vi ikke gjør det, risikerer vi å bomme totalt med bistanden som blir gitt. Og det kan vi ikke ta oss råd til, sier Sæverås.

I rapporten blir det konkludert med at bistanden i større grad må tilpasses den enkeltes mottakers behov. Om ikke bistanden blir gitt på en god måte, er det en risiko for at bistand kan bidra til større forskjeller mellom minoritetsgruppene som mottar hjelp, og dermed bidra til økt konfliktnivå mellom disse gruppene i framtiden.

– I tiden framover trenger vi humanitære aktører mer armrom, slik at kan være fleksible i bistandsarbeidet. Dette må giverne våre gi oss. Det finnes ikke én type bistand som passer for alle, og det må gjenspeiles i arbeidet vårt om vi skal klare å snu de mange vonde trendene som har vært i Midtøsten de siste årene, sier Sæverås.

Tilbake