Kirkens Nødhjelp-magasinet

01 2017

Med ballen som våpen

Aktuelt: Kristoffers minnefond

Med ballen som våpen

Som soldat i Afghanistan oppdaget Kristoffer Jørgensen at man kunne oppnå mye ved å samle seg rundt en fotball. Ti år etter at han ble drept av en bilbombe i Afghanistan, gir Kristoffers Minnefond mange hundre jenter og gutter både utdanning og sportslige gleder.

  • Kristoffer Sørli Jørgensen (født 1. november 1985 på Stange, død 8. november 2007 i Meymaneh i Afghanistan) var en soldat i den norske Hæren som tjenestegjorde i Opplandske Heimevernsdistrikt 05. Sørli Jørgensen ble drept da hans kjøretøy ble rammet av en veibombe nær basen til den norske stabiliseringsstyrken i Meymaneh, klokken 19.07, afghansk tid, 8. november 2007.
  • Sørli Jørgensen var tilknyttet Opplandske Heimevernsdistrikt 05, og jobbet som vognfører i Nord-Afghanistan. Den 29. januar 2008 viste NRKs Brennpunkt dokumentaren «Soldaten», som omhandlet Sørli Jørgensen.
  • Minnefondet har de fleste årene gitt Kirkens Nødhjelp 300.000 kroner til arbeidet i Afghanistan.

Kristoffer Jørgensen kunne ikke skjønne hvorfor de norske soldatene ikke kunne spille fotball sammen med den afghanske lokalbefolkningen. Også fotball kan være fredsarbeid, tenkte han, og gikk til sjefen sin. Det skulle ikke mye masing til før Kristoffer lyktes med å skaffe fotballutstyr for flere hundre tusen og å invitere til en turnering der norske soldater spilte mot afghanerne i området. «Vi vinner ikke turneringen med en straffekonkurranse. Det er for dumt. Hva skal vi med alt utstyret som er premien», sa Kristoffer da turneringen skulle avgjøres. Den endte med stor jubel fra det afghanske laget som vant.

Alle blir som barn med en ball

Da myndighetene ikke ville gi jentene lov til å spille fordi de ikke kunne bli sett av guttene, bygget man like godt en mur gjennom skolegården.
Da myndighetene ikke ville gi jentene lov til å spille fordi de ikke kunne bli sett av guttene, bygget man like godt en mur gjennom skolegården.

Den afghanske Faryab-provinsen er tørr, flat og lite gjestmild. Støvet blander seg med varm svette. Kristoffer er en av soldatene som skulle gjenoppbygge Afghanistan etter krigen. De norske styrkene har fått ansvaret for gjenoppbyggingsarbeidet i Faryab-provinsen, og arbeidet har pågått uten problemer i tre år før Kristoffer kom inn som livvakt for sjefen i leiren i 2007. Da var sikkerhetssituasjonen blitt mer anstrengt.

– Han ble aldri spurt om mat da han var ute i landsbyene på oppdrag, men barna pleide å møte Kristoffer og tegne en ball med hendene sine. Da visste han at det var trygt å gå inn i leiren, og han skjønte hva han kunne gjøre for lokalbefolkningen og gjenoppbyggingen. Er du åtte år og får en fotball, så spiller du. Og er det fire andre der, så spiller man sammen, uansett hvilken etnisk bakgrunn man har. Da er det leken og gleden som er viktig, sier Idar Jørgensen, far til Kristoffer.

Drømte om kunstgress

Etter hvert var det Kristoffer lokalbefolkningen spurte etter da de kom til leiren – på tross av at han bare var en menig soldat. De kjente til arbeidet hans. Det samme gjorde forsvarsminister Anne Grete Strøm Eriksen, som ba om å få møte ham og skrøt høylytt av fotballturneringen da hun besøkte leiren i Meymaneh i oktober. Den stolteste dagen i Kristoffers liv, tror faren. Fire uker etter kjører Kristoffer på en veibombe og dør momentant.

– Etter besøket til forsvarsministeren ringte Kristoffer hjem og sa at nå måtte han få til å bygge kunstgressbane i området. Det måtte jo være enkelt, så flatt og grusete som det var der, sier Idar.

I sorgen ble det tydelig for familien at de ønsket å videreføre det arbeidet Kristoffer begynte på. Etter å ha lett etter en samarbeidspartner, tok de kontakt med Kirkens Nødhjelp, som hadde vært i Afghanistan i flere år og gjort tilsvarende arbeid. Staten bidro med tre millioner kroner, og familien klarte å samle inn to millioner – hvorav Kirkens Nødhjelp allerede har fått én million. Resultatet er blitt fem baneanlegg med skolebygg og andre bygg tilknyttet banene, nesten hundre trenere som har fått opplæring – deriblant flere jenter. Afghanske lag har for første gang kommet til Norway Cup, og det er etablert et titalls fotballag i hele Faryab-provinsen.

Satser på de mest sårbare

Også Fotballforbundet er med på laget, og Anders Krystad var tidlig opptatt av at ingen skulle diskrimineres, heller ikke jentene.

– Myndighetene i Afghanistan sa at vi bare kunne glemme jentene, for de spilte ikke fotball. Men det ble gjennomgangstonen i hele prosjektet – å åpne opp for de sårbare gruppene. Det er jo nettopp de som blir plukket opp av Taliban. Det er også de som nektes skolegang, så lese- og skrivetrening ble tidlig en del av prosjektet, sier Idar Jørgensen.

Tilbake